Hovin kirke i Ullensaker kommune i Akershus. Innviet i 1695. Kirken har en imponerende plassering på kirkegården der den er omgitt av flere store løvtrær.
Hovin kirke er en kirke i Ullensaker kommune i Viken. Kirken hører til Jessheim og Hovin sokn i Borg bispedømme. Den forvaltes av Ullensaker kirkelige fellesråd. Kirken stod ferdig i 1695 og ble vigslet samme år. Den hadde Oluf Iversen Helmen som byggmester, og kan knyttes til renessanse i norsk kirkearkitektur. Den har vernestatus som «Automatisk listeført (1650-1850)».
Hovin kirke ligger nær tettstedet Jessheim. Kirkestedet er gammelt. En «prestr a Hofuin j Jæssæimi» er første gang nevnt i et diplom fra 1343. Trolig var den tidligere kirken en stavkirke. Etter reformasjonen ble Hovin anneks til hovedkirken i Ullensaker. Ved en besiktigelse i 1686 ble stavkirken funnet å være så liten og dårlig at det ville være hensiktsløst å utvide bygningen med korsarmer. I 1692 ble det derfor satt fram forslag om å bygge en ny kirke i nærheten av den tidligere kirken.
Opprinnelig ønsket stiftsamtmannen at det skulle bygges en murkirke, men sognepresten ba om tillatelse til å bygge den av tømmer i stedet. Grunnsteinen ble lagt ned 20. mars 1695, og 1. november ble kirken innviet. Byggmester var den kjente Oluf Iversen Helmen fra Hadeland. Hovin kirke er bygd som en korskirke. Kirken er orientert med koret i den østre korsarmen. Sakristiet på nordsiden av koret er opprinnelig. Det samme gjelder tårnet foran den vestre korsarmen, men den øverste delen er senere.
Veggene er av laftet tømmer. Ifølge kontrakten skulle veggene være av «fiir Kantede höflede Bielcher». Både de innvendige og de utvendige veggene var uten bordkledning. Bare de utstikkende novendene og gavlene av bindingsverk var kledd. I en samtidig beskrivelse heter det at «Kirckens oc Chorets Gaufler, ere over alt med Bord beKlædde».
Hovedinngangen er i den vestre korsarmen, men sannsynligvis har det også vært dører i den nordre korsarmen og i sørveggen i koret. Kirken hadde blyglassvinduer. Det er uklart hvor disse var plassert, men ganske sikkert har det vært et vindu i hver av korsarmenes langvegger. Konstruksjonen er sårbar, og alt i 1702 hadde man «Repareret Kirckens winduer over alt og sadt nye Ruder».
Bygningen er fundamentert på en grunnmur av gråstein. Gulvet i skipet og koret var av planker som var festet til gulvbjelker. I 1695 var det lagt gulv i «ald Kircken». Kryperommet under gulvet ble brukt som gravsted. Kirkerommet hadde takbjelker med loftsgulv. I 1695 var det også lagt himling «over ald Kircken».
Saltakene over korsarmene er understøttet av sperrebind som delvis kan være opprinnelige. Under midten er sperrebindene holdt på plass av en langsgående drager. På sperrene ble det lagt lekter som taksteinen var festet til. Taksteinen ble murt fast fra undersiden, men alt i 1703 hadde likevel en del av pannene blåst av.
Kirkerommet i dag er sterkt preget av arbeider utført på 1800-tallet. Den stikkbuete himlingen mellom hovedportalen og koret gir kirkerommet en markant vest-øst-retning. Mellom koret og skipet var det trolig et vanlig skille med vegger av dreide spiler. I 1695 var det «Opsadt it Sprinckelverck med Dreide Piller udj, imellem Kircken oc Choret». Sammen med lyset fra de tidligere blyglassvinduene må det ha vært viktig for opplevelsen av rommet.
Alteret i koret var en enkel trekonstruksjon og ble i 1732 beskrevet som «i sig selv smalt og skievt». På alteret har det ligget en alterduk, og foran kan det ha hengt et alterklede. I en inventaroversikt fra 1695 for den tidligere kirken inngår «1 Alter Klæde af blommet Silcketöy». Det er grunn til å anta at det har fulgt med til den nye kirken.
Den rikt dekorerte altertavlen i bruskbarokk, datert 1675, hører også til inventaret fra den tidligere kirken. Det ser ut til at altertavlen lenge sto umalt. Foran alteret var det opprinnelig et knefall, som i 1710 fikk en håndlist med dreide ballustre. Til inventaret i koret har det hørt en stol som superintendenten eller prosten kunne bruke i forbindelse med visitasjon av kirken. Det har nok også vært en benk for klokkeren.
Antakelig fulgte mye av altersølvet med til den nye kirken. I inventaroversikten fra 1695 er det både kalk og disk av sølv og to lysestaker av tinn som var datert «A° 1639». Til prestens tjeneste i koret var det «1 gamel Messehagel» og « 1 brugelig Messeserch».
Prekestolen med himling er opprinnelig. Den har trolig alltid stått på sørsiden av koråpningen. I beskrivelsen av arbeidet i 1695 inngår «Prædickestoelen med des Himling oc Rygstycke, samt tillehörig Trappe oc Kledning».
Det ser ut til at skipet hadde benker på hver side av midtgangen i korsarmene, der kvinnene satt på nordsiden og mennene på sørsiden. I beskrivelsen av arbeidet inngår også «61 Nye Stoeler udj Kircken med opstandere, Bencker, Foedskamler oc Armleener». I tillegg kom enkelte stoler med dører.
Den eksisterende døpefonten er fra 1637 og fulgte med fra den tidligere kirken. I fonten var det et døpefat som ble innkjøpt til den tidligere kirken i 1633. Fonten kan ha vært plassert ved den vestre enden av skipet.
Klokketårnet ved den vestre enden av skipet har vegger av laftet tømmer. Hovedinngangen til kirken er gjennom våpenhuset i tårnfoten. I regnskapet inngår også «it par stoere Hengsler til vaabenhuus Dören». I øverste etasje er det klokkestue med lydglugger i tre retninger. Her hang det minst to klokker.
Den spisse tårnhetten er åttekantet med et slakt skjørt. Hetten er understøttet av sperrer og midtmast. Utvendig synes hetten opprinnelig å ha vært tekket med bord. Til hetten var det festet et spir. I den endelige regningen inngikk både «Kobber Knap og flöy til flöjstangen». Foran våpenhuset var det dessuten et vindfang.
Også sakristiet på nordsiden av koret hadde vegger av laftet tømmer og egen inngang. Den viktigste delen av inventaret var skriftestolen. I beskrivelsen av arbeidet i 1695 inngår «een Skrifftestoel i Sackristiet med des Knæfald».
I 1709 hadde man reparert deler av taket, og i 1710 ble det fremsatt et ønske om å bordkle hele kirken. I en beskrivelse fra 1731 heter det at «kirchen er tömret og med Bord Klæd». I 1732 var taket og himlingen så dårlige at folk måtte «röme Deres Stoele i Reignveir». Taket, gulvet og tårnets utvendige kledning ble utbedret i 1735. I 1790 og 1796 ble det bygd til nye gallerier, og i 1797 ser det ut til at den øverste delen av vesttårnet ble fornyet.
I 1826 ble døra i hovedportalen snudd. I 1840 ble det satt inn nye vinduer, og i 1849 fikk tårnet ny utvendig kledning. Omkring 1850 kom den stikkbuete himlingen i skipet. Samtidig ble veggene kledd både innvendig og utvendig. I 1852 ble kirkerommet malt. I 1877 synes det gamle sakristiet å ha blitt revet, og året etter ble et nytt bygd ved den østre enden av koret.
I 1920-årene skjedde det en restaurering av altertavlen, prekestolen og døpefonten. I 1950-årene bygde man ut kjelleren under sakristiet. I 1960-årene ble kirkerommet fargerestaurert, og det ble satt inn nye benkevanger. I 1965 viste en arkeologisk utgraving under kirken at den er reist på en førkristen gravplass. Kirken fikk nytt orgel i 1981. Hovin kirke er en vanlig sognekirke.
Benkene i skipet fikk nye vanger på 1960-tallet. Kirken fikk nytt orgel på galleriet i den vestre delen av skipet i 1981.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.