forhandlingsrett

Det følger av arbeidstvistloven, som gjelder for privat og kommunal sektor, at fagforeninger, arbeidsgivere, arbeidsgiverforeninger eller sammenslutninger av slike kan kreve forhandlinger om å inngå eller revidere tariffavtaler. Det er viktig å være klar over at de som fremsetter slike krav, ikke har noe rettslig krav på at det rent faktisk holdes forhandlinger. Det er altså ingen forhandlingsplikt for motparten. Den som setter fram krav om forhandlinger, har heller ikke noe rettslig krav på at forhandlingene rent faktisk munner ut i en tariffavtale. Men dersom motparten ikke møter til forhandlinger, eller forhandlingene ikke fører til inngåelse av en ny eller revidert tariffavtale, kan streik, lockout eller annen arbeidskamp iverksettes på visse vilkår.

For statens vedkommende er forhandlingsretten lovfestet i tjenestetvistloven. En statsansatteforening eller en hovedsammenslutning av slike må for å ha forhandlingsrett være representativ for sin gruppe statsansatte og ha minst 20 000 medlemmer. Dessuten må de foreningene som er med i hovedsammenslutningen, representere minst fem virksomheter. Tre virksomheter er akseptert dersom hovedsammenslutningen har minst 40 000 medlemmer.

Nærmere regler om forhandlinger, mekling og bruk av kampmidler, følger dels av tariffavtalene selv og dels av tjenestetvist- og arbeidstvistlovene. Se også kontaktutvalget, riksmekleren, Rikslønnsnemnda, streik, lockout, arbeidskamp og fredsplikt.

• arbeidsrett
• tjenestetvistloven

• Lovdata: tjenestetvistloven