Raftoprisen
Raftostiftelsens emblem er et portrett av menneskerettighetsaktivist og NHH-professor Thorolf Rafto.
Av /NTB Scanpix.

Professor Thorolf Raftos minnepris for menneskerettigheter, best kjent som Raftoprisen, er en pris som siden 1987 har blitt utdelt årlig av Raftostiftelsen i Bergen. Prisen går til en person eller organisasjon «som arbeider for å fremme menneskerettighetene». Prisvinneren mottar et diplom og 20 000 dollar under en seremoni i Bergen.

Faktaboks

Også kjent som

Professor Thorolf Raftos minnepris for menneskerettigheter

Engelsk: The Professor Thorolf Rafto Memorial Prize for Human Rights; The Rafto Prize

Prisen er oppkalt etter professor ved Norges Handelshøyskole og fredsaktivist Thorolf Rafto (1922–1986). Fondsmidlene stammer fra gaver fra private som ønsker å støtte Raftostiftelsens arbeid, og forvaltes siden 2008 av Rafto-fondet.

Nominasjoner

Alle kan nominere kandidater til Raftoprisen innen fristen som er 1. februar hvert år. En egen priskomité bestående av aktivister, akademikere og ansatte i offentlig og privat sektor kan nominere ytterligere kandidater, og vurderer kandidatene og kommer med en innstilling til Raftostiftelsens styre, som vedtar pristildelingen.

Kunngjøring og utdeling

Tradisjonelt kunngjøres Raftoprisen siste torsdag i september hvert år. I november overrekkes prisen i Bergen, med arrangementer som prisseremoni og konferanse om prismottakers tema. Disse arrangementene er offentlige og kan sees gratis på Raftostiftelsens nettsider.

Prisvinnere

Fire Raftoprisvinnere har senere blitt tildelt Nobels fredspris: Aung San Suu Kyi, José Ramos-Horta, Kim Dae Jung og Shirin Ebadi. Flere prisvinnere har vært forhindret fra å komme til Bergen for å motta prisen, fordi de sitter i arrest i hjemlandet, blir hindret utreise av myndighetene eller frykter å ikke få innreise til hjemlandet igjen. Blant disse var Aung San Suu Kyi, Rebiya Khadeer og Thich Quang Do.

År Navn Land
1987 Jiri Hajek Tsjekkoslovakia
1988 Trivimi Velliste Estland
1989 FIDESZ, ved Peter Molnar Ungarn
1989 Doina Cornea Romania
1990 Aung San Suu Kyi Myanmar
1991 Jelena Bonner Russland
1992 Preah Maha Ghosananda Kambodsja
1993 Folket på Øst-Timor, ved José Ramos-Horta Øst-Timor
1994 Leyla Zana Tyrkia/Kurdistan
1995 Komiteen av soldatmødre Russland
1996 Palermo Anno Uno Italia
1997 Romanifolket (verdens sigøynere)
1998 ECPAT (End Child Prostitution, Child Pornography and Trafficking of Children for Sexual Purposes) (internasjonal organisasjon)
1999 Gennadij Grusjevoj Hviterussland
2000 Kim Dae Jung Sør-Korea
2001 Shirin Ebadi Iran
2002 Sidi Mohammed Daddach Vest-Sahara
2003 Paulos Tesfagiorgos Eritrea
2004 Rebiya Kadeer Kina (Øst-Turkestan)
2005 Lidia Jusupova Russland/Tsjetsjenia
2006 Thich Quang Do Vietnam
2007 National Campaign on Dalit Human Rights India
2008 Bulambo Lembelembe Josué DR Kongo
2009 Malahat Nasibova Aserbajdsjan
2010 José Raúl Vera López Mexico
2011 Sexual Minorities Uganda (SMUG), ved Frank Mugisha Uganda
2012 Nnimmo Bassey Nigeria
2013 Bahrain Center for Human Rights Bahrain
2014 Agora, ved Pavel Tsjikov Russland
2015 Padre Melo Honduras
2016 Yanar Mohammed Irak
2017 Parveena Ahangar og Imroz Parvez Kashmir
2018 Adam Bodnar Polen
2019 Rouba Mhaissen Syria/Libanon
2020 Egyptian Commission for Rights and Freedoms (ECRF) Egypt
2021 Human Rights Data Analysis Group (HRDAG) USA
2022 Nodjigoto Charbonnel Tsjad
2023 Defense for Children International – Palestine (DCIP) Palestina
2024 Luis Manuel Otero Alcántara Cuba

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg