Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi ble født i Yangon i Britisk India i 1945. Hun var datter av den legendariske frihetsforkjemperen Aung San, som ble myrdet under forhandlingene om et uavhengig Burma da Aung San Suu Kyi var to år gammel. Etter grunnskolen i hjemlandet studerte hun politikk i New Delhi, deretter filosofi, politikk og økonomi ved Universitetet i Oxford fra 1964 til 1967. Der møtte hun sin ektemann Michael Aris, som forsket på tibetansk kultur. Paret giftet seg i 1972 og fikk to sønner.

Aung San Suu Kyi bodde hovedsakelig i Storbritannia fram til 1988 da hennes mor fikk slag, og hun dro til Yangon for å pleie henne. Der engasjerte hun seg i motstanden mot militærjuntaen. Hun ble generalsekretær i det nystartede opposisjonspartiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD), og militærjuntaen satte henne i husarrest. Likevel vant NLD valget i mai 1990, men partiet fikk ikke overta makten.

Aung San Suu Kyi fortsatte kampen for et fritt Myanmar. Inspirert av Mahatma Gandhi tok hun avstand fra all bruk av vold og oppfordret militæret til å overlate makten til en sivil regjering. I 1990 ble hun tildelt Raftoprisen. Året etter fikk hun Nobels fredspris, som ble hentet av hennes to sønner. I 1991 skrev hun boken Freedom from Fear, som bidro til enda mer internasjonalt press mot regimet. I 1995 slapp Suu Kyi ut av husarresten, men bevegelsesfriheten hennes var fremdeles begrenset. Hun fikk tillatelse til å dra til familien i London, men avsto fordi hun ikke ville bli innvilget innreisetillatelse til Myanmar igjen.

Aung San Suu Kyi fikk nærmest en ikonisk status i hjemlandet. 13. november 2010 ble hun erklært fri av militærjuntaen. To år senere, ved suppleringsvalget i april 2012, vant hun og NLD 43 av 44 valgkretser hvor partiet stilte til valg. 16. juni samme år holdt hun sitt Nobelforedrag i Oslo Rådhus, over tjue år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. I perioden 2012–2016 var hun folkevalgt representant i underhuset for Kawhmu valgdistrikt.

Ved parlamentsvalget i 2015 vant NLD flertall i begge av nasjonalforsamlingens to kamre, til tross for at 25 prosent av plassene ifølge grunnloven er forbeholdt militæret. Grunnlovens paragraf 59 (f) hindrer Aung San Suu Kyi i å bli president og grunnloven sikrer også militæret råderett over sentrale deler av statsapparatet. Som leder av landets desidert største parti hadde hun likevel betydelig politisk innflytelse i politikken. Hun utpekte sine nære allierte i sentrale posisjoner og styrte i praksis landet gjennom sin rolle som statsrådgiver. Militærets brutale fordrivelse av rohingya-befolkningen i 2017 tydeliggjorde militærets autonomi. Den sivile regjeringen hadde ingen makt til å stanse overgrepene i Rakhine-staten, men Aung San Suu Kyi møtte likevel sterk internasjonal kritikk da hun unnlot å kritisere militærets brutaliteter. Særlig beslutningen hennes om å personlig forsvare Myanmar i FNs internasjonale domstol vakte betydelig oppsikt.

I 2020 vant NLD valget i et nytt valgskred. Valgresultatet førte til at militæret i Myanmar på ny tok makten i et kupp, og Aung San Suu Kyi ble igjen satt i husarrest. Militærjuntaen anklaget henne for en rekke påståtte lovbrudd og den første dommen mot henne falt i desember 2021. Rettssaken mot Aung San Suu Kyi var politisk motivert. Ifølge grunnlovens artikkel 121 er personer dømt i en straffesak diskvalifisert fra å stille til parlamentsvalg i Myanmar.

• Myanmars historie
• Myanmars samtidshistorie
• Økonomi og næringsliv i Myanmar

• Nobelstiftelsen: Aung San Suu Kyi
• NRK: Om Aung San Suu Kyi

• Abrams, Irwin: The Nobel Peace Prize [...], centennial ed., 2001, isbn 0-88135-388-4
• Lintner, Bertil: Aung San Suu Kyi and Burma's Struggle for Democracy, 2011, isbn 978-616-215-015-9,
• Stenersen, Øivind m.fl.: Nobels fredspris, 2001, isbn 82-02-17023-0
• Wintle, Justin: Perfect hostage : a life of Aung San Suu Kyi, 2007, isbn 978-0-091-79681-5