Ved hjelp av stjernetellinger (den første foretatt av William Herschel i 1784) og ut fra fordelingen av spesielle himmelobjekter, kan man bestemme Melkeveiens form og struktur.
Melkeveien er en stavspiralgalakse som roterer med armene slepende etter. Bare sentralområdet roterer som et stivt legeme. Stjernenes omløpstid øker med avstanden fra sentrum.
Melkeveien består hovedsakelig av tre komponenter: Galakseskive, halo og mørk materie-halo.
Den roterende galakseskiven har en diameter på rundt 100 000 lysår, og består av relativt unge, lyssterke blå og hvite stjerner, åpne stjernehoper, stjernetåker, gass og støv. Unge stjerner er ekstra konsentrert i spiralarmene. Selve skiven er bare rundt 1000 lysår tykk.
Haloen er lyssvak og sfærisk, og består hovedsakelig av gamle stjerner, kulehoper og gass. Kulehopene tar ikke del i Melkeveiens rotasjon. Tykkelsen av det sentrale partiet i galaksen, som danner en utbulning, er cirka 5 000 parsec eller 16 000 lysår.
De unge stjernene i galaksen, som klassifiseres som ekstrem populasjon I, utgjør bare en liten del av Melkeveiens stjerner. Det store flertallet av stjernene har alder på noen milliarder år. Disse gamle stjernene (populasjon II) er sterkt konsentrert i galaksens sentralområde, men de finnes også i galakseskiven uten noen opphopning i armene.
Rundt galaksen er det en usynlig halo av mørk materie.
I sentrum av galaksen skjuler det seg et supermassivt sort hull, kalt Sagittarius A*.
Kommentarer (2)
skrev adrian ånnelan
svarte Oddbjørn Engvold
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.