Karl 2. (av England og Skottland)

Karl rømte med familien til Frankrike under den engelske borgerkrigen, og ble utropt til konge etter farens henrettelse i 1649. Han forsøkte å gjenopprette kongedømmet i 1651, men ble slått av Oliver Cromwell ved Worcester og oppholdt seg siden i Frankrike og Spania.

Da Oliver Cromwell døde, overtok sønnen Richard Cromwell stillingen som riksforstander, men klarte ikke å hevde sin autoritet i striden mellom hæren og parlamentet. Richard Cromwell trakk seg derfor fra stillingen, og en kaotisk situasjon oppsto. General George Monck manøvrerte de ulike interessegruppene og sikret, etter forhandlinger med det gjenopprettede lange parlamentet og hemmelig korrespondanse med Karl, en restaurasjon av monarkiet. 1 mai 1660 ble Karl kalt tilbake til tronen, og 29. mai samme år ankom han London i triumf.

I likhet med sin far var Karl tilhenger av eneveldet, men han bøyde lettere unna for press fra Parlamentet. Han var tolerant i religiøse spørsmål, og dette førte ham opp i strid med Parlamentet, som ved testakten i 1673 tvang ham til å utelukke katolikker fra militæret og embetsverket. Dette inkluderte blant annet Karls bror Jakob, som ble avsatt som riksadmiral (Lord High Admiral).

Karl styrket Englands stilling som kolonimakt, men hans franskvennlige utenrikspolitikk var upopulær og førte blant annet til krig med Nederland i 1665–1667. I 1670 inngikk han en allianse med Ludvig 14 av Frankrike. Striden med Parlamentet blusset opp igjen i forbindelse med Habeas Corpus Act i 1679.

Karl hadde minst 14 barn, men ingen legitim arving med sin dronning Katarina av Bragança. Broren Jakob ble derfor tronarving, noe som økte frykten for en katolsk maktovertagelse i England. Da Parlamentet ville utelukke Jakob fra tronfølgen fordi han var blitt katolikk, oppløste Karl Parlamentet og styrte eneveldig til sin død. Karl konverterte til katolisismen på dødsleiet.

Han ble etterfulgt av broren Jakob 2.

• Englands historie
• Skottlands historie
• Englands monarker
• Skottlands monarker

• Seaward, P. (2004). Charles II (1630–1685), king of England, Scotland, and Ireland. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.