Edvard Grieg

Griegs hovedproduksjon var klavermusikken, i tillegg til romansene. Opus 1 fra 1861, Fire klaverstykker, viser hva utgangspunktet hans var: tysk romantikk og i særdeleshet Robert Schumann (1810—1856). Man merker likevel tidlig innslaget fra norsk folkemusikk.

Med sine ti hefter med Lyriske stykker brakte han sin norskinspirerte musikk inn i millioner av hjem verden over. Stykkene er ofte naturimpresjoner.

Grieg er noen ganger blitt kalt «miniatyrist» – en mester i den lille form. Selv om han i det lille formatet viste sitt musikalske geni til fulle, slik som i de lyriske stykkene, er det i lys av hans samlede produksjon galt å begrense hans innsats og betydning på denne måten. Klaverstykkene «Slåtter» peker blant annet ved sine sterkt dissonerende partier ut over samtidens harmoniske konvensjoner og nærmer seg Béla Bartók og barbarismen. Og i det store variasjonsverket Ballade i g-moll viser han at han også behersket en av de store musikalske formene. Samtidig viser verket dramatikeren Edvard Grieg.

Romansene er en essensiell del av Griegs produksjon. Mange av de rundt 170 romansene hører med til det aller vakreste i romanselitteraturen. Han var først og fremst opptatt av å gjengi diktets grunnstemning i musikken. Bare sjelden hengav han seg til å utmale de enkelte ordene. Derfor er det den strofiske formen, mer enn den gjennomkomponerte romansen, vi finner i hans produksjon.

Selv om Grieg skapte betydelige dramatiske sanger, var det først og fremst det lyriske som stod hans hjerte nær.

Blant de av Griegs verker som har vært med på å grunnfeste hans verdensberømmelse, er det to som har spesiell betydning. Det ene er musikken til Henrik Ibsens drama Peer Gynt. Særlig har de to orkestersuitene gått sin seiersgang verden over. Musikken viser Griegs betydelige evner som scenemusikalsk dramatiker. Det andre er A-mollkonserten.

Både Peer Gynt og A-mollkonserten viser at Grieg hadde betydelige evner som orkesterkomponist. Virkemidlene er balanserte, og klangen er rik og effektfull. Et annet verk som viser det samme, er Fra Holbergs tid (gjerne kalt Holbergsuiten) for strykeorkester, et verk som har blitt utnevnt til et forbilde når det gjelder å skrive for strykeorkester.

Griegs kammermusikk er ikke omfattende. Likevel må strykekvartetten i g-moll og de tre fiolinsonatene regnes som betydelige bidrag til sjangeren.

I strykekvartetten er det spesielt to trekk som er viktige. Han benyttet Spillemænd-motivet fra den første av Ibsen-sangene som motto for hele kvartetten. Grieg var ikke den første som gjorde noe lignende, men han gjennomførte det langt mer konsekvent enn det som var blitt gjort tidligere. 15 år senere grep Claude Debussy (1862—1918) både Griegs grunnmotiv og idé om et markert gjennomgående motto ved utformingen av sin strykekvartett i samme toneart. Ikke minst er den klanglige måten som Grieg behandlet instrumentene på viktig i forbindelse med strykekvartettene. Den er høyst uortodoks og springer sannsynligvis ut av en av Griegs grunnleggende musikalske holdninger – hans homofone tenkemåte med melodien som det bærende elementet, understøttet av harmonier. En slik tenkemåte var fremmed i kvartettsammenheng, der hvert instrument ble behandlet mer selvstendig og kontrapunktisk likeverdig. Slik tenkte ikke Grieg, og på denne måten ble han nyskapende.

Griegs tre fiolinsonater viser viktige perioder i hans utvikling som kunstner. F-dur-sonaten har bakgrunn i tysk romantikk, men i midtpartiet i andre sats benyttet han hardingfela som forbilde både i fiolin- og klaversatsen. G-dur-sonaten er langt mer gjennomsyret av nasjonale elementer. Spesielt gjelder dette yttersatsene, der springar-karakteren er fremtredende. C-moll-sonaten er Griegs siste fullendte kammermusikk-verk, skrevet omtrent 20 år etter G-dur-sonaten. I dette verket har Grieg integrert de nasjonale elementene på en så fullstendig måte i sitt tonespråk at de ikke lenger er hørbare. Det er bare det typisk griegske igjen, og assimilasjonen av nasjonale elementer har gått fullstendig opp i personstilen.

Fire salmer fra 1906 viser Grieg fra sin mest radikale side. I disse salmene får teksten et musikalsk intenst driv med en rekke ekstatiske utladninger. I den andre av sangene finnes noe enestående i Griegs harmonikk, nemlig en bitonal sammenstilling der solisten synger en folketone i B-dur, mens korpartiet er holdt i b-moll. Verket inneholder fargesterke akkordforbindelser som var helt uvanlig i tidens kirkemusikk.

Fire salmer viser en religiøsitet fjernt fra tidens etablerte kristendom og sneversynte form for pietisme. Griegs trosform er uten en konkret kirkelig eller trossamfunnsmessig tilhørighet. Med sitt siste verk viser han en beundringsverdig vilje til å skape noe nytt.

En vitenskapelig-kritisk utgave i 20 bind av Griegs samlede verker (GGA – Edvard Grieg Gesamtausgabe/ Edvard Grieg Complete Works) er utgitt hos C. F. Peteres, Frankfurt, Leipzig, London, New York. Arbeidet med utgaven startet i 1977 og ble avsluttet i 1995.

• Artikler og taler, samlet av Øystein Gaukstad, 1957
• Dagbøker: 1865, 1866, 1905, 1906 og 1907, red. av Finn Benestad, 1993
• Brev til Frants Beyer 1872-1907, red. av Finn Benestad & Bjarne Kortsen, 1993
• Edvard Grieg: Briefwechsel mit dem Musikverlag C.F. Peters, 1997
• Brev i utvalg: 1862-1907, red. av Finn Benestad, 1998, 2 b.
• Grieg and Delius: a chronicle of their friendship in letters, red. av M. Boyars, 1993
• Edvard Grieg und Julius Röntgen: Briefwechsel 1883-1907, red. av Finn Benestad og Hanna de Vries Stavland, 1997

• Andersen, Rune J. (1993). Edvard Grieg: et kjempende menneske
• Andersen, Rune J. (2015). Edvard Grieg: "Four Psalms" Opus 74. A creed without denominational connotations, Internationales Edvard-Grieg-Symposium Berlin
• Asafev, B.V. (1992). Grieg
• Benestad, Finn og Dag Schjelderup-Ebbe (1993): Edvard Grieg: chamber music
• Benestad, Finn og Dag Schjelderup-Ebbe (2007). Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren, 3. utg.
• Brock, Hella (1998). Edvard Grieg: Eine Biographie, überarbeitete Aufl.
• Bækkelund, Kjell (1995). Edvard Grieg: Et vårvær fra nord
• Carley, Lionel (2006). Edvard Grieg in England, Boydell & Brewer
• Dahl, Erling og Tønnes H. Gundersen, red (1996). Edvard Grieg: portrettene
• Dahl, Erling (2007). Edvard Grieg. En introduksjon til hans liv og musikk
• Dahl, Erling og Tønnes H. Gundersen (2018). Fra motgang til seier: Edvard Grieg i årene 1877–1885, Vigmodstad & Bjørke
• Dinslage, Patrick (2018). Edvard Grieg und seine Zeit, Laaber-Verlag
• Eikenes, Eivind A. C. Edvard Grieg fra dag til dag
• Finck, Henry T. (1906). Edvard Grieg
• Finck, Henry T (1909). Grieg and his music
• Fischer, Kurt von (1938). Griegs Harmonik und die nordländische Folklore
• Foster, Beryl (1999). Edvard Grieg: The choral music
• Foster, Beryl (2007). The songs of Edvard Grieg, ny revidert utgave
• Goede, Birgit (2003). Die lyrischen Stücke von Edvard Grieg
• Herresthal, Harald (1997). Edvard Grieg med venner og uvenner: Tegnet og karikert
• Horton, John (1978). Edvard Grieg
• Jarrett, Sandra (2003). Edvard Grieg and his Songs
• Johannessen, Karen Falch (1993): Edvard Grieg: 1843–1907
• Johansen, David Monrad (1956): Edvard Grieg
• Jordan, Sverre (1954): Edvard Grieg: En oversikt over hans liv og verker
• Kreft, Ekkehard (2000). Griegs Harmonik
• Nagelhus, Lorents Aage (2004). Edvard Grieg og folkemusikken
• Oelmann, Klaus Henning (1992). Edvard Grieg als Streichquartettkomponist
• Oelmann, Klaus Henning (1993). Edvard Grieg: Versuch einer Orientierung
• Schjelderup-Ebbe, Dag (1964). Edvard Grieg 1858–1867
• Stavland, H. de Vries (1994). Julius Röntgen og Edvard Grieg: Et musikalsk vennskap
• Steen-Nøkleberg, Einar (1992). Med Grieg på podiet
• Wenzel Andreasen, Mogens (1993). Grieg og Danmark