Leipzig

Etter dyp splittelse mellom tyskere og tsjekkere ved Karlsuniversitetet i Praha grunnla tyske utbrytere i 1409 sitt eget universitet i Leipzig. Dette er nå ett av Tysklands eldste universiteter. Leipzig har også handelshøyskole, akademier for arkitektur, sport og teater, musikkonservatorium og en rekke andre høyere utdanningsinstitusjoner. Universitetet har ca. 30 000, de øvrige høyskolene ca. 10 000 studenter (2022).

Byen har mange museer, blant annet Georgi Dimitrov-museet, Museum für Bildende Künste og det etnografiske Grassi-museet.

Leipzig er også en betydelig bibliotekby. Universitetets tradisjonsrike universitetsbibliotek har røtter helt tilbake til 1543. Av nyere dato er biblioteksinstitusjonen Deutsche Bücherei (grunnlagt 1912), som i dag, sammen med Deutsche Bibliothek i Frankfurt am Main (grunnlagt 1947), utgjør Det tyske nasjonalbiblioteket (Deutsche Nationalbibliothek).

Den gamle bykjernen, Altstadt (gamlebyen), ble for en stor del ødelagt ved bombing under andre verdenskrig, men er senere i stor grad rekonstruert. Her ligger byens eldste kirker, blant annet Nikolai- og Thomaskirche, sistnevnte med det verdensberømte guttekoret Thomanerchor, grunnlagt for mer enn 800 år siden og med det et av Tysklands aller eldste guttekor. I gamlebyen ligger også det tradisjonsrike markedssenteret Auerbachs Hof fra 1500-tallet med sine 100 hvelv, blant annet vinkjelleren, som er berømt gjennom Johann Wolfgang von Goethes Faust, og Marktplatz (torvet) med det gamle rådhuset, som har en 90 meter lang fasade.

Utenfor ringgatene rundt bykjernen ligger monumentale bygg fra 1800- og delvis 1900-tallet, blant annet universitetet ved den store Augustusplatz, operaen Opernhaus Leipzig (1963), slottet, den tidligere rikshøyesteretts bygning, og det nye rådhuset (bygd i 1899–1905) med sitt 114 meter høye rundtårn. Like nordøst for bykjernen ligger den store hovedjernbanestasjonen, Tysklands største sekkestasjon (en stasjon hvor sporene ender). Lenger sør ligger byens nyere forretningssentrum, og sør for dette messeområdet, med rader av haller. Vest for bykjernen, langs Elster og bielven Pleisse, er det store parkområder, med blant annet en kjent zoologisk hage. I den sørøstlige utkanten av byområdet ligger det gigantiske Völkerschlachtdenkmal, et 91 meter høyt minnesmerke over slaget ved Leipzig i 1813, da Napoleon I ble beseiret av de forenede armeene under napoleonskrigene.

I perioden 1952–1990 var Leipzig hovedstad i distriktet (Bezirk) med samme navn. De såkalte mandagsdemonstrasjonene mellom september 1989 og mars 1990 bidrog vesentlig til at SED-regimet i DDR brøt sammen, og at den tyske gjenforeningen kom i stand.

Fra å være en by med heller lav prestisje, en by i stillstand, er Leipzig i dag i kraftig vekst og går under tilnavnet «det nye Berlin». Fra 2009 har innbyggertallet steget fra ca. 518 000 til dagens ca. 625 000, og næringslivet blomstrer. Byen er attraktiv for utøvere av ulike kreative yrker, og for innen- og utenlandske turister. Leipzig tiltrekker seg studenter, ikke minst fordi levekostnadene er lavere her enn i mange andre universitetsbyer.

Leipzig er en opprinnelig slavisk by. Det viser også navnet (til lipa, 'lind', eller kanskje av et slavisk personnavn). Ved den befestede sorbiske landsbyen Lipzk oppstod Leipzig som tysk by på 1100-tallet. Stedet lå ved de store handelsveier og fikk snart livlig samferdsel med Øst-Europa. Markedene blomstret opp, og fra 1180-tallet ble det holdt handelsmesser to ganger i året. Leipzig utviklet seg dermed til et av Europas viktigste handelssentra, og på 1400- og 1500-tallet fikk Leipzig Midt-Tysklands første penge- og varebørs. Universitetet er fra 1409. Ved de saksiske landenes deling i 1485 ble byen underlagt den albertinske linje av fyrstehuset Wettin.

Etter reformasjonen omkring 1540 slo nederlandske kjøpmenn seg ned i Leipzig, og det ble regelmessig forbindelse med Hamburg og England, og på 1600- og 1700-tallet forsynte Leipzig Øst- og Mellom-Europa med engelske varer. Fra 1500-tallet ble Leipzig et senter for bokhandel, boktrykkeri og bibliotekvesen. Johann Sebastian Bach, som var kantor i Thomaskirken gjennom 28 år, gjorde byen til et betydelig musikksentrum på 1700-tallet.

Flere store slag ble utkjempet nær Leipzig, i 1631 og 1632 ved Breitenfeld; der stod også en del av slaget ved Leipzig, «Folkeslaget» (16.–19. oktober 1813 mellom Napoleon og de allierte).

I 1850 hadde Leipzig cirka 65 000 innbyggere. Byen vokste sterkt under industrireisingen, og mange forsteder ble etter hvert innlemmet. Folketallet passerte 100 000 i 1870 og 600 000 i 1910, og i 1930-årene var det over 700 000, herav om lag 12 000 jøder, som ble fordrevet eller myrdet under nazismens (NSDAPs) styre fra 1933. Under andre verdenskrig ble byen utsatt for store ødeleggelser, og den ble senere gjenoppbygd som, etter Berlin, den nest viktigste byen i DDR – som Leipzig ble en del av etter delingen av Tyskland i 1949. I 1989 var byen et arnested for borgerrettsbevegelsen som til slutt endte med den tyske gjenforeningen i 1990.

• Tysklands historie

• Leipzig: Offisielle nettsider
• Deutsche Nationalbibliothek
• Universität Leipzig