Kort før utenlandsreisen var Johann Friedrich Struensee blitt utnevnt til kongens livlege. Han opptrådte rolig og bestemt, og behersket kongens ulike stemningsleier. Etter at følget kom tilbake til København, ble Christians psykiske sykdom verre. Struensee isolerte ham på hans værelser, hvor han forsøkte å skaffe sin plagede pasient atspredelse av det rolige slaget, blant annet ved høytlesning. Han klarte også å få i stand en forsoning mellom kongen og dronningen.
Struensee vant kongens tillit og fikk dermed stor innflytelse, etter hvert også i statsstyret. I tillegg var han blitt dronningens elsker. Livlegen var flink til å gi Christian inntrykk av at det var kongen som bestemte. 15. september 1770 fikk Bernstorff avskjed, og Struensee overtok makten, noe han benyttet til å foreta omfattende reformer (opplyst enevelde). Han styrte ved hjelp av kabinettsordrer, hvor kongen underskrev det som ble fremlagt for ham. Fra 1771 signerte Struensee selv ordrene.
Christian forsvant inn i den psykiske sykdommen, men hans tilstand varierte sterkt. Han levde uvirksomt og retarderte til et barnslig nivå, og tilbrakte mye tid med lek. Hans viktigste lekekamerat var i lange tider en svart pasje. Dessuten var han nært knyttet til sin hund. Det gjorde sterkt inntrykk på omgivelsene at kongen under raserianfallene ødela inventar og vinduer. De offisielle måltidene var en prøvelse, hvor det forekom både voldelige og pinlige scener.
I 1770 ble greve Enevold Brandt (1738–1772) ansatt som kongens oppasser, og han refset kongen fysisk. Han gikk så langt at han prylte den psykisk syke monarken, noe som ved Struensees fall førte til at Brandt også ble henrettet, dømt for å ha lagt hånd på kongen. Fra 1771 var Christians gamle lærer Reverdil kongens tilsynsfører og selskapsmann.
Struensee hadde etter hvert lagt seg ut med så vel embetsverket som offiserskorpset, næringslivet og kretsen rundt enkedronning Juliane Marie (Christians stemor) og hennes sønn, arveprins Frederik. I januar 1772 lyktes det for arveprinsens sekretær, Ove Høegh-Guldberg, og enkedronningen å få kongen til å undertegne de nødvendige arrestordrer mot Struensee og Brandt. De ble dømt til døden for majestetsforbrytelse i april samme år, og etter henrettelsen ble likene kvartert og lagt på steile og hjul. Selv om kongen fungerte som en underskriftsmaskin, følte han seg periodevis presset, som da enkedronningen fikk ham til å underskrive dødsdommene.
Samtidig ble han skilt fra Caroline Mathilde på grunn av hennes forhold til Struensee. Hun ble forvist til Celle i Hannover, brorens tyske fyrstedømme, hvor hun døde i 1775.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.