Blut und Boden

Blut og Boden-ideologien stammer fra en jordbruksideologisk overbevisning om sammenhengen mellom bonden og hans jord. I videre forstand er det snakk om en mytisk sammenheng mellom folket, dets bosettingsområder og nasjonen.

I utgangspunktet var denne tankegangen utbredt i flere europeiske land. Bonden ble romantisert, idealisert og sett på som en livsbejaende kraft, i motsetning til det moderne og forderva livet i urbane strøk.

Et eksempel på kulturhistorisk bruk av uttrykket før det ble et nasjonalsosialistisk slagord er Oswald Spenglers tobindsverk Untergang des Abendlands (Vesteuropas undergang) fra 1918-1922. Verket er gjennomsyret av begrep som rase, folk, blod og jord.

I Tyskland under nazismen ble dette tankesettet politisk virksomt og satt i system. August Winnig (1878–1956), en tysk nasjonalist og antisemitt, var en av de første til å bruke uttrykket i en nasjonalsosialistisk sammenheng. Åpningssetningen i teksten Befreiung (befrielse) fra 1926 lyder: «Blut und Boden sind das Schicksal der Völker» (blod og jord er folkets skjebne).

Walther Darré (1895–1953) var den mest sentrale i utformingen av den nasjonalsosialistiske forståelsen av Blut und Boden. Darré var utpreget rasistisk, anti-marxistisk og antisemittisk innstilt. Han ga ut en bok om bondestanden som livskilde for den nordiske rasen i 1929 og en om bøndene som en slags nyadel av blod og jord i 1930 (Neuadel aus Blut und Boden). Med denne boken ble uttrykket Blut und Boden et nøkkelbegrep og kultisk symbol i den nazistiske bevegelsen.

Samme år (1930) meldte Darré seg inn i NSDAP og SS og fikk i oppdrag av Hitler å verve stemmer til partiet blant bøndene. Fra 1933 var han ernærings- og jordbruksminister. Etter hvert kom han i konflikt med partiet. I 1942 ble han avsatt som minister og fratatt alle verv.

En annen kilde til ideologien Blut und Boden var jordbruksforbundet Bund Artam, som forfektet romantiserende forestillinger om bondelivet som bolverk mot urbanisering og modernitet. Forbundet var utpreget nasjonalsosialistisk orientert, både Darré og Heinrich Himmler var medlemmer. Som del av die Gleichschaltung ble Bund Artam etter hvert innlemmet i Hitlerjugend.

Blut und Boden-ideologien er rasistisk og antisemittistisk motivert. Bildet av den fastboende bonden av ren nordisk rase ble satt opp mot den antisemittiske forestillingen om den «nomadiske jøden» som ikke har en slik stedlig tilhørighet. Grunnlaget for nazistenes maktpolitikk ble lagt i forlengelsen av denne oppfatninga: på tysk jord skulle det kun bo mennesker av den såkalte rene ariske rasen. Dermed er ideologien også forbundet med holocaust, nazistenes folkemord på jødene.

Koblet opp mot Hitlers rasepolitikk og nazistenes forestillinger om Lebensraum fikk Blut und Boden-ideologien katastrofale følger i de østlige delene av Europa. Slagordet var med på å legitimere tysk bosetting i okkuperte områder, spesielt i Polen, og dermed også deportasjonen av den opprinnelige befolkningen. Den jødiske befolkningen ble i mange tilfeller sendt direkte i konsentrasjonsleirer.

• Gleichschaltung
• holocaust
• antisemittisme
• nazisme
• Tysklands historie
• Det tredje riket

• Anna Bramwell, «Blut und Boden». I: Deutsche Erinnerungsorte. III. utgitt av Etienne Francois og Hgen Schulze. Verlag C.H.Becks, München 2001, s. 380-391.
• Heinz Haushofer, Darré, Richard Walter Oscar. I: Otto zu Stolberg-Wernigerode, Neue deutsche Biographie , Bd.: 3, Bürklein – Ditmar, Berlin, 1957.
• Clifford R. Lovin, «Blut Und Boden: The Ideological Basis of the Nazi Agricultural Program». I: Journal of the History of Ideas. Vol. 28, No. 2 (Apr. – Jun., 1967), pp. 279-288.
• Cornelia Schmitz-Berning, Vokabular des Nationalsozialismus. Walter de Gruyter, Berlin 2007.