Ali (muslimsk kalif)

Utpekingen av Ali skjedde angivelig ved oasen Ghadir Khumm i 632, og episoden gjengis i både sunni- og sjiakilder- I henhold til Ibn Hishams profetbiografi fra 800-tallet samlet Muhammed alle som hadde vært med ham på pilgrimsferden til Mekka, og sa: «Den som har meg som sin mester, har Ali som sin mester.» Så tilføyde han en kort bønn: «Vær venn av hans venner, Herre, og fiende av hans fiender – hjelp dem som står ham bi, og avvis dem som motarbeider ham». Sjiamuslimer feirer denne episoden årlig i den store Ghadir-festen.

Ali giftet seg med profetens datter Fatima, og deres to sønner, Hasan og Husayn, regnes som den annen og tredje imam. Særlig spiller Husayn ibn Ali en fremtredende rolle i Tolvskolens særegne imamkult, og alle senere imamer regnes i Alis og Husayns slektslinje.

Ved profetens død i 632, ble hans nære medarbeider Abu Bakr raskt innsatt som leder for muslimene. Han ble etterfulgt av Umar ibn al-Khattab og Uthman ibn Affan. Da Uthman ble drept av opprørere i 656, innsatte disse Ali som kalif. Utnevnelsen var omstridt, og Ali ble utfordret først av en gruppe fra Mekka i «Kamelslaget» samme år, hvor Ali seiret. Slaget fikk dette navnet fordi profetens yngste kone A'isha, som støttet opprørerne, overværte det sittende på en kamel.

Syrias guvernør Muawiya, en nær slektning av Uthman, nektet også å anerkjenne Ali som kalif, og de to møttes i slaget ved Siffin i 657. Det endte med et kompromiss som førte til at Ali mistet politisk støtte. Etter 657 bosatte han seg i byen Kufa (Irak), som da ble rikets hovedstad. I 661 ble han myrdet av en khariji-tilhenger mens han ba i byens store moské. Denne tragiske hendelsen markeres rituelt hvert år under ramadan.

Ali ble gravlagt i byen Najaf (Irak) hvor hans mausoleum er et av sjiaislams viktigste pilegrimsmål; Najaf er i tillegg et sentrum for religiøse studier.

Både sunni- og sjiakilder fremstiller Ali som en lederskikkelse, og hans kampmot, fromhet, visdom og religiøse kunnskaper lovprises. Både i sunni- og sjiaislamske sufibrorskap blir Ali fremhevet som den første som overførte hemmelig kunnskap og innsikt gjennom innvielser. Ali legemliggjorde det muslimske ridderidealet, og bildet av hans sverd, Zulfiqar (Dhū al-faqār), er fortsatt et velkjent sjia-symbol og bæres ofte som et lite smykke.

Ali hadde ry som en fremragende taler, og prekener, brev og visdomsord som tilskrives ham, utgjør en viktig del av den sjiaislamske arven; verket Nahj al-balāgha (Veltalenhetens vei) ble samlet og redigert mot slutten av 1000-tallet. I denne litteraturen omtales Ali som Wali Allah, Guds venn, den som står Gud nær i hellighet. Over tid utviklet Tolvskolens teologer en omfattende imamlære, og Ali er den første i rekken av tolv imamer som videreførte profetens sanne budskap.

• sunni- og sjiaislam
• islams historie
• islam