blåleddved

Blåleddved en opprett, bladfellende busk som blir mellom en og to meter høy. Greinene er tynne. Bladene er hele, elliptiske og blågrønne på undersida. Barken er rødbrun og på eldre greiner flasser barken mye.

Blomstene er bleikgule og sitter to og to sammen. Blomstene er svakt ensymmetriske og om lag halvannen centimeter lange. To og to blomster henger sammen ved at forbladene er sammenvokst rundt fruktknutene. Blomstene har fem pollenbærere og én lang griffel med et hodeforma arr.

Fruktknutene fra to sammenhengende blomster utvikler seg til én frukt som dermed botanisk sett er en sammensatt frukt. Denne bærlignende frukta er matt blå og avlang, nesten sylindrisk og rundt to cm lang. De saftige fruktene har mykt skinn og inneholder mange frø.

Plantene er insektpollinert og blomstene oppsøkes av en rekke insekter som samler nektar og pollen. Både humler, tambier og en rekke solitære bier har vært registrert.

Fruktene er ettertrakta av fugler og frøene vil dermed kunne spres over store avstander.

Blåleddveds opprinnelige vokseområder er Mellom-Europa, Nordøst-Europa fra østlige Finland og gjennom Russland. Det vokser også lignende taksa i Japan og Nord-Amerika, men det er ulike oppfatninger av om dette er samme art. Blåleddved som prydplante finnes i mange varieteter og kultivarer.

Blåleddved regnes ikke som opprinnelig viltvoksende i Norge, men er nå utbredt over store deler av landet og arten har vært i sterk spredning de seinere tiåra som følge av utstrakt dyrking som prydplante. Blåleddved har nå i stor grad avløst den tidligere vanlig brukte tatarleddved, særlig i innlandet og nordover fordi arten er meget hardfør.

Det er utviklet flere kultivarer med spiselige frukter som er større og søtere enn fruktene fra den opprinnelige arten. Kultivaren Lonicera caerulea var. kamtschatica markedsføres under navnet honningbær. Det bør plantes ulike sorter for å få god bæravling. Bærene modner tidlig, og er derfor attraktive for folk som ønsker å utvide sesongen for egendyrka bær og frukt.

Fruktene fra treet Melicoccus bujugatus kalles også honningbær,men denne arten hører til lønnefamilien så disse er ikke i slekt. Fruktene fra Melicoccus bujugatus er steinfrukter og ligner ikke fruktene til blåleddved.

Fruktene er søte og aromatiske og omtales som en blanding av blåbær og bringebær. De blir tidlig blå, men er først modne når fruktkjøttet blir mørk rødfiolett. De kan spises naturell og ellers brukes omtrent som blåbær, i paier, syltetøy, juice, desserter, yoghurt og til vinlegging.

Fruktene har høyt innhold av C-vitamin og antioksidanter.

Blåleddved er vurdert til kategorien Svært høy risiko (SE) i Fremmedartslista på bakgrunn av en vurdering av at arten har stort invasjonspotensial og middels økologisk risiko.

• leddvedslekta
• Fremmedartslista

• Blåleddved i Artsdatabankens Fremmedartsliste