Triumfbue er en monumental æresportal, kjent fra romersk arkitektur. Den kan enten strekke seg i bredden med én eller tre bueåpninger (som Titusbuen og Konstantinbuen i Roma), eller ha en kubisk form med to gjennomganger som krysser hverandre i rett vinkel (som Janusbuen i Roma). Triumfbuer ble reist til ære for feltherrer eller keisere og bærer ofte relieffer som hyller disse. De kan være reist enten som midlertidig byggverk for en festseremoni, eller som permanent byggverk – enten frittstående eller sammenbygget med en bygning.
Faktaboks
- Uttale
- triˈumfbue.
- Også kjent som
-
arcus triumphalis
Under klassisismen ble temaet tatt opp igjen, og keiser Napoleon påbegynte i 1806 den største av alle triumfbuer, til minne om slaget ved Austerlitz. Da startet byggingen av Arc de Triomphe de l'Étoile, anlagt i Paris oppe på Champs-Élysées' bakkekam. Denne var tegnet av Jean François Chalgrin og fullført først i 1836, da med Guillaume-Abel Blouet (1795–1835) som arkitekt.
Tidligkristne basilikakirker har i østveggen en abside som samtidig danner en triumfbue på veggen. Dette temaet ble utviklet videre i kirkearkitekturen, blant annet i form av en bueåpning (korbue) i en triumfvegg mellom skip og kor (for eksempel i norske steinkirker). I romansk og gotisk tid var triumfbuen gjerne utstyrt med en innlagt tverrbjelke med krusifiks.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.