krusifiks

De eldste gjengivelsene av motivet er fra 400-tallet, men det fikk ikke allmenn utbredelse før cirka 1000. Kunsthistorisk og kulturgeografisk skiller man mellom tre typer krusifikser:

1. Hellenistisk-realistisk krusifiks, hvor Kristus står med lendekledet foran korset, kjent fra Santa Sabina i Roma fra begynnelsen av 400-tallet,
2. Syrisk-palestinsk krusifiks, hvor Kristus er kledd i fotsid kjortel (colobium), kjent fra Rabulasevangeliet (586) og
3. Bysantinsk krusifiks, sannsynligvis utformet på 500-tallet med langt lendeklede stående i svak bue på et fotbrett, hodet svakt hellende til høyre.

Etter bruken deles krusifikser også inn i andre typer:

• Monumentale praktkrusifikser, som det pave Leo 3 (785–816) stilte foran høyalteret i Peterskirken i Roma,
• Såkalte triumfkrusifikser, som det visstnok fra 1000-tallet ble alminnelig skikk å stille eller henge opp i buen mellom skip og kor over legmannsalteret,
• Alterkrusifikser, som ved hjelp av en tapp ble festet på retabelet, det vil si på baksiden av alteret; de kunne også være forsynt med fot og stilt på selve alterbordet
• Prosesjonskrusifikser, ofte bare alterkrusifikser som ble satt på stake når de skulle brukes i opptog

Krusifikser, som regel ganske små, ble brukt – og brukes fremdeles – på forskjellig måte til privat andakt.

Kristus ble i den eldste kanoniske bysantinske krusifikstypen visstnok gjengitt som levende, likedan i karolingisk og ottonsk tid. I romansk tid fremstilles Kristus verken som lidende eller død, men stående rank med sidestilte føtter på fotbrettet (suppedaneum), med åpne øyne og ofte krone på hodet som den seierrike himmelfyrsten. I begynnelsen av 1200-tallet ble føttene krysslagt og festet med en nagle, kongekronen ble erstattes av en tornekrans, hodet ble senket mot skulderen, og den døende skikkelsen er preget av smerte. I den senere delen av 1300-tallet ble en større realisme ført inn i skildringen. Den ble mildnet utover på 1400-tallet, og fremstillingen ble også senere merket av smaken i skiftende stilepoker.

Etter reformasjonen ble krusifiksene ofte beholdt i protestantiske kirker, også i England, men ikke hos kalvinistene. En rekke krusifikser fra middelalderen er bevart rundt om i norske kirker; den største samlingen finnes i Universitetets kulturhistoriske museer/Oldsaksamlingen, Oslo.

• Jesus
• Kristendom