Surfing på Unstad

Unstad på Vestvågøya i Lofoten har blitt et av Norges mest populære surfesteder. Her surfer folk hele året. Om vinteren bør man bruke tykk våtdrakt, gjerne med hette, votter og sko, for å holde varmen i det kalde vannet.

Av /Shutterstock.

Surfing, ofte kalt bølgesurfing, er en vannsport hvor man står på et surfebrett og «rir» på bølger (brenninger) som slår inn mot en strand. Retningen reguleres ved tyngdeoverføring på brettet, og fart skapes ved å svinge opp og ned på bølgeveggen. For å nå ut til bølgene ligger man flatt på brettet og padler i havet med armene på siden av brettet.

Faktaboks

Uttale
sˈə:fiŋ
Etymologi
engelsk, egentlig surfriding, ‘ri på brenninger’
Også kjent som

bølgesurfing

Utstyr

Surfer ikledd våtdrakt.
Vintersurfing med kortbrett og våtdrakt.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Surfebrettets viktigste funksjon er å holde surferens vekt flytende når hen surfer, i tillegg til at brettet er selvflytende. Det finnes ulike typer brett på markedet, alt etter surferens høyde, vekt, ferdigheter og bølgeforhold. En surfer med høy vekt må nødvendigvis ha et brett med større volum, men nybegynnere anbefales også å starte med slike brett. Profesjonelle surfere bruker brett som har opptil en tredel av volumet til et nybegynnerbrett. Brettets volum avgjøres ut fra lengde, bredde og tykkelse. På alle typer brett er det en snor (leash) mellom brettet og surferen, som sørger for at brettet ikke forsvinner om/når surferen faller av. Denne festes med en kraftig borrelås rundt ankelen, og snora er ofte noe elastisk.

Kortbrett

Kortbrett.
Et typisk kortbrett. Surferen holder både brettet og snora i hånda. Som de fleste kortbrett har også dette en veldig spiss nese.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Et kortbrett (shortboard) er, som navnet tilsier, kort. I tillegg har det som regel spiss nese og enten rund eller tilnærmet firkanta hale, og har som regel tre styrefinner (bak). Kortbrettet er vanskeligere å holde flytende på grunn av dets mindre volum, men til gjengjeld er det enklere/raskere å manøvrere. Et slikt brett krever imidlertid at det er en viss størrelse på bølgene. Lengden på et kortbrett er vanligvis mellom 165 og 195 centimeter.

Langbrett

Surf rescue.
Et typisk langbrett, med kun én styrefinne, brukt av livreddere på ei strand i Queensland, Australia.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Et langbrett (longboard) er lengre enn et kortbrett, vanligvis mellom 275 og 330 centimeter langt. Det gjør at brettet har et større volum og flyter bedre. Langbrettet har en stor rund nese, og kun én styrefinne. På grunn av at dette brettet har større volum og flyter bedre, er det enklere å lære seg surfing på et slikt brett. En kan også surfe på bølger som er mindre, noe som er vanskelig med et kortbrett.

SUP-brett

SUP (stand up paddle) er en nyere type brett, som har blitt svært populært. Disse brettene er gjerne fylt med luft slik at de er lettere å frakte med seg, og som navnet tilsier står en gjerne og padler (med en åre). I motsetning til tradisjonelle surfebrett er disse ment for rolig vann, nærmest helt stille vann.

Bekledning

For å surfe må en beskytte seg mot kaldt vann. På varme steder, som Hawaii, California og Australia, kan en ofte se surfere kun ikledd badebukser, men ellers rundt om i verden er det vanlig å ha på seg en våtdrakt. Materialene i denne gjør at man blir våt, men holder seg varm. Jo tykkere stoff i drakten, jo varmere holder man seg. I tillegg til selve drakten kan en bruke hette, sko og hansker i samme type stoff.

Konkurranse

Surfing i store bølger.
Surfing i slike ekstreme bølger krever både mot og gode ferdigheter av surferen. Bildet er fra en surfekonkurranse i California i 2010.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

På verdensbasis står World Surf League (etablert i 1976) for å samle verdens beste surfere til konkurransen Championship Tour. I Norge finnes et eget landslag, og det konkurreres i norgesmesterskap. Under OL 2020 i Tokyo var surfing på programmet for aller første gang.

Surfing i Norge

I Norge har surfing blitt mer populært enn noen gang, og surfere fra store deler av verden reiser til strender i Lofoten i nord til Rogaland i sør. Særlig har Unstad på Vestvågøya i Lofoten, Stad i Vestland og Jæren i Rogaland blitt kjent for gode bølger. Nybegynnere foretrekker gjerne sommersesongen til å surfe, mens de viderekomne foretrekker senhøsten og vinteren, når forholdene er tøffere og bølgene er større.

Norske surfere er organisert i Brettforbundet, som også organiserer snøbrettkjørere og skateboardere.

Historie

Surfing har vært en viktig aktivitet for den polynesiske kulturen som transportmiddel mellom øyene, men også som lek på strandbølgene. Moderne surfing slik vi kjenner den i dag, hvor en står oppreist på brettet, startet på Hawaii.

Europeiske sjømenn observerte bølgesurfing ved Stillehavsøyene allerede på 1760-tallet, men den spredte seg ikke til andre deler av verden før på begynnelsen av 1900-tallet. Først ut var Australia og California. Frem til 1960-tallet var det bare en liten gruppe surfere, men sporten har etter hvert spredt seg til store deler av verden.

Kulturen

Surfing har påvirket både musikkartister og filmprodusenter, og musikken og filmene har igjen påvirket mennesker til å bli nysgjerrige på surfesporten. Allerede på 1950- og 1960-tallet ble de første sangene og filmene publisert. I 1959 kom filmen Gidget, som handler om en ung kvinne som oppdager både surfing og kjærlighet i løpet av en sommerferie nær stranda. I 1961 ble bandet The Beach Boys dannet av Brian Wilson, et av de mest innflytelsesrike bandene i moderne musikkhistorie. De gav ut blant anna låtene Surfin' Safari, Surfin' USA og Surfer Girl.

Senere kom filmen Point Break (1991), med Patrick Swayze i hovedrollen, som handler om en gjeng surfere som raner banker for å livnære deres livsstil, i jakten på den ultimate bølgen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg