snøbrett

I fristil bedømmes kjøringen av dommere. Halfpipe kjøres i en jevnt hellende og rett bane formet som en bred U med bratte vegger (loddrette på toppen). Man kjører nedover banen fra vegg til vegg og utfører kunstferdige og akrobatiske momenter i luftige hopp over veggen når man vender. Høyden på hoppene er viktig. I slopestyle fremvises lignende momenter i en åpnere arena. I hopp (big jump) brukes et stort spretthopp, og hopperen bedømmes for kunstøvelser i luften.

I alpine grener skal man, som i alpin skiidrett, kjøre raskest mulig gjennom en svingende løype med porter. Øvelser er storslalåm, parallellstorslalåm og parallellslalåm. En nyere øvelse er snøbrettcross (boardercross), hvor fem til seks løpere starter samtidig og kjører ned en løype med kuler, hopp, portflagg og doseringer. Frikjøring foregår ofte i løssnø i bratte fjellsider, med bedømmelse av kjøreteknikk, kjørelinje og kontroll.

De første snøbrettene ble laget i USA i 1960-årene med utgangspunkt i surfbrett og rullebrett. Dyktige skatere som Steve Caballero og Bert Lamar gjorde snøbrettkulturen kjent internasjonalt etter hvert som konkurransekjøring ble vanlig utover på 1980-tallet (den første snøbrettkonkurransen ble gjennomført 1981 i Colorado) og sporten slo gjennom internasjonalt. Det internasjonale forbundet, International Snowboard Federation (ISF), ble stiftet i 1991, nedlagt i 2002, og etterfulgt av World Snowboarding Federation (WSF) samme år. ISF arrangerte årlige verdensmesterskap fra 1993 (uoffisielt fra 1987), samt verdenscup og EM i de forskjellige øvelsene. Det internasjonale skiforbundet (FIS) har også snøbrettkjøring på programmet, med verdenscup og VM (fra 1996). Snøbrett har vært OL-idrett fra 1998.

I begynnelsen ble snøbrettkjørere oppfattet som outsidere, en undergrunnsbevegelse, som lenge ikke hadde tilgang til skianleggene og i stedet kjørte off-piste. Men etterhvert som snøbrettkjøring ble kommersialisert og stadig flere brettkjørere kom til, fikk de tilgang til skianleggene, og skianleggene la til rette for brettkjørere med fun park (avgrensede områder med innslag av for eksempel big jump, halfpipe, trails).

Før snøbrett ble kommersialiert, ble det også eksperimentert med ulike typer brett og bindinger, med blant annet bruk av styrefinner og snor. Det første kjente brettet ble lansert i 1929 av Jack Burnett. I 1966 ble den såkalte snurferen lansert, som ble produsert i et opplag på cirka 100 000 og som innledet snøbrett-revolusjonen utover på 1970- og 1980-tallet.

Snøbrettkjøring kom til Norge mot slutten av 1970-årene, og fikk i 1990-årene en sterkt økende popularitet, både som fritidsaktivitet og konkurranseidrett. Den nevnte snurferen ble importert til Norge på 1970-tallet, samtidig som det fantes mindre snøbrettmiljø i Molde og Oslo hvor det ble eksperimentert med egne hjemmelagde brett. I Norge var det forbud mot brett i norske skianlegg frem til 1985.

Norgesmesterskap har blitt arrangert fra og med 1986.

Norges Snowboardforbund ble stiftet i 1987 og opptatt som utvalg i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) i 1996. Forbundet ble eget særforbund i 1999. Særforbundet hadde cirka 5000 medlemmer i rundt 70 klubber i 2006. I 2018 ble Snowboardforbundet en del av Brettforbundet, bestående av brettidrettene snowboard, skateboard og surfing i Norge.

Mange snøbrettkjørere er også uorganiserte, og man regner med at det er cirka 250 000 brettkjørere i Norge.

Norske snøbrettutøvere har gjort seg sterkt gjeldende internasjonalt, blant annet Terje Håkonsen, Daniel Franck, Stine Brun Kjeldaas, Kim Christiansen, Tor Bruserud, Kjersti Østgaard Buaas, Silje Norendal, Ståle Sandbech og Andreas Ygre Wiig.

Det finnes en del begreper og slanguttrykk som benyttes i sporten. I tabellen under listes de mest brukte opp, i alfabetisk rekkefølge. De fleste er på engelsk, noe som praktiseres verden over.

• idrett
• skisport
• skateboard
• surfing

• snowboard i Brettforbundet