standfugler – Store norske leksikon

Skjære er en utpreget standfugl.

Skjære, Pica pica.

Av Per Harald Olsen/NTNU.

Lisens: CC BY SA 3.0

Standfugler er fugler som holder til i samme område sommer og vinter, i motsetning til trekkfugler som trekker ut av landet om høsten. Se også partiell migrasjon.

Standfugler er tilpasningsdyktige og i stand til å endre fødevalget etter hva som til en hver tid er tilgjengelig. Ved å avstå fra et sesongmessige vandringer sparer de energi, og kan forsvare hekkeområdet gjennom året. Eksempler på norske standfugler er skoghøns, havørn, kongeørn, hønsehauk, jaktfalk, hubro, kattugle, spetter, ravn, skjære, gråspurv og de fleste meiser.

Variasjon i alder og mellom kjønnene

For alle norske standfugler gjelder det at voksne hekkefugler kan være i samme området hele året, mens ungfugler og individer som ikke hekker foretar en del vandringer. For eksempel kan unge havørner vandre over store avstander. Ringmerking har vist at ungfugler kan vandre helt fra Vestlandet til Finnmark, og tilbake igjen til oppvekstområdet senere i livet. En slik spredningsfase er gunstig evolusjonært for å kunne utveksle gener mellom ulike populasjoner, og også for å kolonisere nye hekkeområder. For fugler er det ofte hunnene som koloniserer nye hekkeområder litt unna klekkested, mens hannene gjerne etablerer seg nære der de ble klekt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Begreper i ornitologi

Morten Helberg

Høgskolelektor, Høgskolen i Østfold