slovensk

Skriftspråket slovenski knjižni jezik er hovedspråket i Slovenia, Republika Slovenija, som oppstod 25. juni 1991 i forbindelse med oppløsningen av Jugoslavia.

Språket tales av 1,9 millioner i Slovenia. I tillegg kommer 60 000 slovensktalende i det sydlige Østerrike, i forbundslandene Kärnten og Steiermark, henholdsvis Koroška og Štajerska på slovensk. I Italia finnes det 54000 slovensktalende fordelt på flere mindre områder, i og rundt Trieste, slovensk Trst, lenger nord-vest langs den italiensk-slovenske grense i Val Natizone, slovensk Beneška Slovenija, samt ved Goriza. Helt i nordøst i dalføret Resia i Italia taler omkring 2000 mennesker en særegen dialekt av slovensk som mange anser som et eget slovensk språk, resiansk. I det vestlige Ungarn finnes også en mindre gruppe på 2700 slovensktalende. Det regnes videre med at det i Australia, Argentina, Canada og USA finnes ytterligere 400 000 slovenere.

Samlet kan det regnes med bortimot 2,5 millioner slovensktalende i dagens verden.

Slovensk skrives med det latinske alfabet med tilføyelse av det diakritiske tegnetˇ, etter kopi av tsjekkisk háček. Dette tegnet brukes ved č for å betegne tsj, ved š for å betegne sj og ved ž for å betegne zj.

Vokalene har kvantitetsforskjell som lange eller korte i tillegg til tonelagsforskjell. Dette angis ikke i normal ortografi, men betegnes i vitenskapelig fremstillinger med gravis for kort vokal spì ‘sov’ (imperativ), med akutt for lang stigende vokal spí ‘sover’. Denne lang stigende står i opposisjon til lang fallende angitt med cirkumfleks ˜ og danner minimale par, léta ‘flyr’ versus lẽta ‘år’. Aksenten er fri i betydning at den kan falle på hvilken som helst stavelse i ordet og på ulike stavelser innenfor et paradigme. Dette gjelder for eksempel et ord som grad ‘borg’ hvor nominativ entall er betont med akutt grád, mens nominativ flertall er betont med cirkumfleks på nest siste stavelse gradõvi ‘borger’.

Karakteristisk for slovensk er bevart totall (dualis), som går igjen i hele bøyningsverket, i substantivene, adjektivene, pronomene og verbene. Det kan således skilles mellom dual og plural: tvoji mlajši sestri ‘dine yngre (to) søstre’ versus tvoje mlajše sestre ‘dine yngre (mer enn to) søstre’. Dualis brukes først og fremst i skrift, i moderne dialekter er dualis fraværende eller i rask tilbakegang. Årsaken til at dualis er bevart i skrift er at det moderne skriftspråket ble etablert på 1800-tallet, og det baserte seg da i stor utstrekning på de tidligste slovenske tekster fra 1500-tallet.

• Slovenia
• Slovenias befolkning
• slaviske språk

• Greenberg, M.L. 2000, A Historical Phonology of the Slovene Language. Heidelberg: Universitätsverlag C. Winter.
• Lenček, R.L. 1982, The Structure and History of the Slovene Language. Columbus, Ohio: Slavica Publishers.