Seglavtrykk har hovedsakelig vært anbrakt på dokumenter, men også på andre gjenstander, for eksempel krukker som skulle holdes lukket, tekstiler og andre salgsvarer, foruten på kirkeklokker, kanoner og andre metallgjenstander. Dessuten var det vanlig å forsegle blant annet dører, kister og skap ved booppgjør og beslagleggelser.
Seglets hovedhensikt er å tjene til bekreftelse på hvem det er som utsteder dokumentet eller som bestemmer over gjenstanden eller er dens opphavsperson. Seglene representerer i alminnelighet enten en person eller en fast organisert institusjon, og inneholder foruten segleierens navn også ofte eierens bilde eller et bilde som eieren har valgt seg som kjennetegn, for eksempel våpenskjold, initialer (se monogram) eller bumerke. Segleierne var først og fremst konger (rikssegl), kirkens menn, adelen og forskjellige korporasjoner, byer og andre kommuner, dernest også – etter hvert som skriftkunnskapen bredte seg – de borgere og bønder som hadde bruk for å utstede brev.
I landenes politiske og rettslige forhold har segl spilt en betydelig rolle, og har av og til gitt anledning til konflikter. Som identifikasjonstegn for eieren nøt signetet i middelalderen særlig rettsbeskyttelse, og etter eierens død ble det ofte begravd sammen med ham, enten slått eller brutt i stykker eller nedlagt helt, alt for å forebygge misbruk. Seglstamper gjenfinnes derfor ofte på eldre kirkegårder.
Seglet fortrengte etter hvert navneunderskriften på dokumenter, og i middelalderen og frem til slutten av 1600-tallet var det seglet alene som beviste dokumentets ekthet og gyldighet. Segl fikk derfor stor betydning, og for bruken av de viktigste segl ble det opprettet egne embeter. En del moderne, nasjonale embetsverk kan føre sin opprinnelse tilbake til innehaveren av en bestemt segltype i gammel tid (storseglbevarer og lignende).
I Norge var det fra 1814 frem til 1970 statsrådssekretæren som forvaltet riksseglet; nå ligger ansvaret hos departementsråden ved Statsministerens kontor (regjeringsråden).
Kommentarer (2)
skrev Hans Cappelen
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.