ring (smykke)

Bruken av ringer har vekslet gjennom tidene, og ringer som smykke har vært utført i alle metaller og skåret ut i elfenben, edelstener, glass, med mer. Fingerringer er den formen for ring som vi kjenner best fra gammel tid i Asia og Europa. Både det bevarte materialet og litterære kilder forteller at denne smykkeformen har vært mer brukt enn alle andre smykker som symbol og rangstegn. Fingerringen av metall, særlig gull, med innskrifter og med segl (signetring) kjennes alt fra egeisk bronsealder. Signetringer av gull, sølv eller bronse ble brukt av frie menn i den greske antikken. Romerne brukte fingerringer av jern etter etruskisk forbilde under republikken, bare senatorer hadde gullringer. I løpet av keisertiden ble gullringer båret av alle frie menn i Roma.

Gravfunn fra romertiden og folkevandringstiden i Norden viser at fingerringer av gull ble båret både av kvinner og menn, mens sølvringer var vanlig i vikingtiden. Fingerringer av gull spilte en viktig rolle i middelalderens kristne trolovelses- og bryllupsritualer, og gullringen var et viktig symbolsk smykke blant det såkalte «festegullet» (ved brudekjøp) i Nordens middelalder og renessanse. Gullringer som troskaps- og kjærlighetssymbol finner vi alt i sagalitteraturen (for eksempel i Orvar Odds saga), og den samme rollen spiller gullringen i nordiske folkeviser. En gullring med safir var i middelalderen et pavelig rangstegn, senere også brukt av kardinaler, mens en gullring med rubin viste biskopens rang.

Fremdeles bæres symbolske gullringer, signetringer og fingerringer med innskrifter av akademiske doktorer, ingeniører, arkitekter, frimurere og andre.

I det moderne kunsthåndverket spiller ringen en viktig rolle, men den har ikke lenger den gamle symbolverdien. Den er blitt en utsmykning av hånden, gjerne med et innhold som spiller på ringens gamle symboler. Ringen kan dessuten være del av et helt kroppssmykke-konsept.

• smykker
• gullsmedkunst
• signet