Rettferdighet er et sentralt begrep innen etikk og særlig politisk filosofi. Begrepet kan brukes både om en sosial tilstand og om en moralsk dyd.
Rettferdighet personifisert som gudinnen Justitia, fra Stanza Segnatura, Vatikanet. Av Rafael (foto Marie-Lan Nguyen).
Falt i det fri (Public domain)
rettferdighet
«Rettferdige tillegg i hotell og restaurant» sto det på banneret til streikende medlemmer av Hotell- og restaurantarbeiderforbundet i Oslo 1. mai 2002. De krevde høyere lønn. I konflikter om økonomisk fordeling, som under lønnsoppgjør, er et viktig tema gjerne hva som er rettferdig.
John Rawls' hovedverk A Theory of Justice, som ble utgitt i 1971
Begrepet «rettferdighet»
Nøyaktig hvordan rettferdighet bør defineres, er svært omstridt, og det finnes ulike tilnærminger til forståelsen av begrepet. Det er spesielt to tilnærminger som er sentrale.
En vanlig og generell måte å forstå rettferdighet på er som den type forhold der mennesker behandles på en rimelig måte og i overensstemmelse med moralske prinsipper. En annen innflytelsesrik måte å forstå rettferdighet på, som går tilbake til antikken, er som den type forhold der alle mottar det de fortjener.
Begge disse definisjonene er til en viss grad kontroversielle. Sistnevnte definisjon hviler på en idé om at det finnes ting man kan fortjene, noe ikke alle moralfilosofer er enige i. Førstnevnte definisjon benytter seg av, og begrenser seg til, moralske prinsipper, men ikke alle moralfilosofer mener at det finnes moralske prinsipper som kan spille en så sentral rolle som definisjonen krever. Et annet kontroversielt spørsmål er i hvilken grad de to definisjonene er forenelige med hverandre.
Rettferdighet kan også beskrives som en dyd, det vil si som et positivt karaktertrekk.
Blant de tidligste til å diskutere rettferdighet var Aristoteles (384–322 fvt.), som beskrev rettferdighet som evnen til å behandle like tilfeller likt, handle lovmessig og til ikke å ta mer enn sin rimelige andel. Rettferdighet inngår også som en av de kristne kardinaldydene.
Rettferdighetens rolle i etikken
Ideen om rettferdighet er blant de mest diskuterte i etikken, og spørsmålet om hva rettferdighet innebærer, blir ofte betraktet som et av disiplinens mest fundamentale. Særlig viktig er dette spørsmålet for politisk filosofi, som blant annet undersøker betingelsene for et rettferdig samfunn. Denne formen for rettferdighet går noen ganger under navnet sosial rettferdighet.
Hvis rettferdighet har å gjøre med hva personer har rett på, så vil ideen om rettferdighet være helt sentral for hvordan samfunnet bør organiseres.
Rettferdighet oppfattes gjerne som at individer bør handle i overensstemmelse med moralske plikter og rettigheter. For eksempel vil man gjerne si at tyveri er urettferdig fordi det ikke respekterer andre individers eiendomsrett. Dette avgrenser likevel ikke hele etikkens område.
Enkelte etiske spørsmål omhandler ikke bare hva vi er forpliktet til å gjøre, men også hva som er bra eller prisverdig å gjøre utover de tingene vi er forpliktet til å gjøre (med andre ord utover hva som er rettferdig). Vi kan for eksempel tenke oss at blant de godene som skal fordeles, har vi et rettferdig krav på en viss andel, men at det kan være prisverdig av oss å ikke gjøre krav på hele vår andel og i stedet tilgodese de som kan ha større behov for godene (se supererogasjon).
Det er uenighet om forpliktelsene er grunnleggende viktige, eller om de kun har verdi i den grad de fremmer gode konsekvenser. Ifølge utilitarismen, en av de ledende moralteoriene, er ikke de pliktene vi typisk sett betrakter som rettferdighetshensyn (for eksempel det å holde kontrakter eller fordele goder på en rimelig måte), grunnleggende viktige. I stedet er disse hensynene, og institusjonene som forvalter dem, bare av instrumentell verdi i den grad de fremmer gode konsekvenser.
Fordelingsrettferdighet
Det mest diskuterte rettferdighetstemaet i nyere filosofi er fordelingsrettferdighet, som også går under navnet distributiv rettferdighet. Ulike prinsipper for hvordan man bestemmer hva som er en rettferdig fordeling, særlig hva gjelder goder innenfor et politisk samfunn, har blitt foreslått. En av de historisk viktigste formuleringene av et prinsipp for fordelingsrettferdighet kan tilskrives Karl Marx (1818–1883) og Louis Blanc (1811–1882) og fremhever at enhver bør gi etter evne og motta etter behov.
John Rawls
I nyere tid har debatten om rettferdighet i stor grad tatt utgangspunkt i John Rawls' (1921–2002) rettferdighetsteori, som han selv gav navnet «rettferdighet som rimelighet» (engelsk justice as fairness). Rawls forsvarer et prinsipp han kaller forskjellsprinsippet, som hevder at enhver sosial eller økonomisk ulikhet i et samfunn bare er tillatelig dersom denne forskjellen er til størst fordel for de svakest stilte medlemmene i samfunnet.
Dette prinsippet er grunnleggende egalitært, men åpner for sosiale ulikheter dersom denne kommer de dårligst stilte til gode. For eksempel kan lønnsforskjeller anses som rettferdige dersom disse forskjellene gjør at personer med spesielle talenter blir motivert til å bruke sine talenter til fordel for alle.
Rawls' rettferdighetsteori har hatt svært stor innflytelse siden den ble lansert. Den har også generert debatt samt flere rivaliserende teorier om rettferdig fordeling.
Alternativer til Rawls
G. A. Cohen (1941–2009) forsvarer for eksempel en mer egalitær teori enn det Rawls gjør. Cohen er inspirert av Marx og mener at Rawls' forskjellsprinsipp tillater de som er født med mest talenter, å utpresse de som er dårligere stilt.
Andre teorier baserer et fordelingsprinsipp på hva man fortjener. Slike fortjenesteteorier kan variere i hvordan de mener at fortjeneste bør bestemmes, av et samfunns behov eller av et individs innsats.
Utilitarismen står for en annen konkurrerende tilnærming til fordelingsrettferdighet, der man anser en rettferdig fordeling å være den som gir størst total sum av velferd, uavhengig av om den er likt fordelt eller ikke. Utilitarismen beskyldes ofte for å tillate at noen individers velferd kan ofres til fordel for andres.
En siste tilnærming til fordelingsrettferdighet er den libertarianske, gjort kjent av blant andre Robert Nozick (1938–2002). Denne tilnærmingen legger vekt på at ethvert gode som er rettmessig ervervet, tilhører denne personen som en eiendomsrett og er en rett som ikke kan krenkes av andre individer. Ifølge libertarianistiske filosofer medfører denne retten at godene man besitter, og som man har rettmessig ervervet, ikke kan omfordeles til andre.
En versjon av denne teorien, kalt venstre-libertarianisme, mener likevel at alle mennesker har likt krav på Jordens naturressurser, og at dette legger viktige føringer for hvordan goder kan erverves eller fordeles.
Andre perspektiver
I tillegg til debatten om fordeling innenfor et politisk samfunn diskuteres det også hvordan goder bør fordeles mellom ulike politiske samfunn. Dette er spørsmålet om global rettferdighet.
Det diskuteres også hvordan goder bør fordeles gjennom ulike generasjoner. Slike spørsmål dreier seg rundt temaet som kalles intergenerasjonsrettferdighet, og er nært knyttet til blant annet den etiske debatten rundt klimaendring.
En tredje debatt handler om hvilke kontekster rettferdighetsprinsipper kan anvendes på. Rawls mener for eksempel at rettferdighetsprinsippene han forsvarer, kun kan brukes på det han kaller «samfunnets basisstruktur», som primært gjelder et samfunns grunnleggende politiske, juridiske, sosiale og økonomiske organisering. Andre mener at rettferdighetsprinsipper i like stor grad bør anvendes på personlige mellommenneskelige forhold.
Gjengjeldelsesrettferdighet
Gjengjeldelsesrettferdighet, også kalt retributiv rettferdighet, handler om når og hvorfor personer kan straffes for sine handlinger. En særlig sentral del av debatten handler om hvorvidt vi bare bør være opptatt av konsekvensene ved straff, eller om vi også burde straffe fordi man gjør seg fortjent til det. Hovedskillet her går derfor mellom en framoverskuende utilitaristisk tilnærming og en tilbakeskuende retributivistisk tilnærming.
For de som tilhører den retributivistiske siden, er det viktig å utvikle teorier om proporsjonalitet, det vil si hvordan straffen kan stå i forhold til forbrytelsen. Hvorvidt man er straffverdig eller ikke, kan også komme an på hvilket syn man har på fri vilje og på ansvarlighet.
Se også artikkelen om strafferettsteorier.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Rawls, John, 1999. A Theory of Justice.
- Robert C. Solomon og Mark C. Murphy (red.), 1999. What is Justice? Classic and Contemporary Readings.
Kommentarer (4)
skrev Reynolds Cameron
svarte Georg Kjøll
skrev Stian Jørgensrud
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.