ramsløk

Den blir 20–40 centimeter høy og har brede, liljekonvallignende blad og hvite blomster i halvkuleformet hode. Selve løken er hvit, lang og smal.

I Norge vokser ramsløk i løvskog og bratte, skyggefulle lier i kyststrøkene fra Oslofjorden til Trøndelag. Navnet rams(løk) går ofte igjen i stedsnavn. Den vokser ellers i lavereliggende strøk i Europa og Kaukasusområdet.

Både friske blader, blomster og løken brukes i matlaging. Den har en mild hvitløksmak.

Ramsløk brukes i gryteretter, supper og sauser på samme måte som hvitløk, gressløk eller purre. Den smaker godt både rå og kokt. Bladene kan tilberedes på samme måte som spinat og egner seg også til å lage pesto av. Både blader og blomster kan brukes i salater. Bladene smaker best før blomstring om våren, mens selve løken, som har en kraftigere smak, er best om høsten eller vinteren.

Intensiv høsting av ramsløk, særlig i bynære strøk, har ført til at den i 2021 ble rødlistet med status «nær truet».

Bladene på ramsløk likner liljekonvallblader og må ikke forveksles med denne. Liiljekonvall er svært giftig.

De tidligste funn av ramsløk er fra utgravninger av steinalderboplasser i Danmark. Ramsløk var i bruk i Norge i vikingtiden og er sannsynligvis den løken som vikingene kalte geirlaukr eller spudlaukr. Løken var mye brukt også i middelalderen, men har senere blitt mer eller mindre erstattet av andre løktyper. Dette er i ferd med å endre seg, da ramsløk igjen er på vei inn i det norske kjøkken.

Ifølge folkemedisinen skal ramsløk hjelpe mot blant annet høyt blodtrykk og blodpropp. Løken har også blitt brukt mot hoste, magesmerter og manglende appetitt.

• påskeliljefamilien