Paleomagnetisme

Paleomagnetisme. Skjematisk snitt gjennom en vulkan. Tegningen viser hvordan lavalagene registrerer reverseringene i Jordens magnetfelt. I det yngste laget på toppen har de magnetiske mineralene (vesentlig magnetitt) stilt seg inn etter retningen på dagens («normale») magnetfelt. De eldre lag reflekterer de avvekslende normale (N) og reverserte (R) paleomagnetiske felt som eksisterte den gang lavastrømmene størknet.

Av /Store norske leksikon ※.
Paleomagnetisme

Figuren viser hvordan et sediment avspeiler magnetfeltets retning. Magnetiske mineralkorn avsettes på havbunnen sammen med annen sand og grus. De magnetiske kornene orienterer seg parallelt med magnetfeltet, og slik blir de stående når sedimentet herdes til stein, selv om magnetfeltet senere skifter retning og polaritet.

Av /Store norske leksikon ※.

Paleomagnetisme er permanent (eller remanent) magnetisme som er blitt bevart i mineraler og bergarter siden de ble dannet og som reflekterer retningen av Jordens magnetfelt på den tiden.

Faktaboks

Uttale
pˈaleomagnetisme

Størstedelen (⁹/₁₀) av Jordens magnetiske felt virker som om det i Jordens sentrum satt en permanent magnet, en magnetstav eller dipol, med akse omtrent parallelt med Jordens rotasjonsakse. Med flere hundre tusen års mellomrom synes det også som om polariteten har skiftet, det vil si at den magnetiske sør- og nordpolen har skiftet plass.

Polreversering

Slike polreverseringer har foregått gjentatte ganger i Jordens historie. Årsaken til reverseringene er ikke kjent, men må ligge i den ytterste del av den flytende ytre jordkjernen, hvor hoveddelen av magnetfeltet antas å oppstå. Jordens kjerne er noe tregere og roterer langsommere enn den utenforliggende mantelen og jordskorpen. På overgangen mellom mantel og kjerne oppstår derfor turbulente bevegelser og strømmer. Disse strømmene, som induserer det magnetiske hovedfeltet, vil kunne endres med uregelmessige mellomrom.

Ved dannelse av sedimentære bergarter vil magnetiske mineralkorn, særlig magnetitt, forsøke å stille seg som små kompassnåler med de magnetiske aksene parallelt med jordfeltets retning på det tidspunktet. Også i magmatiske bergarter vil det bli en magnetisk ensretting. Når temperaturen under avkjølingen faller til det såkalte Curie-punktet, vil de magnetiske områdene i mineralkornene orientere seg parallelt med jordfeltet og deretter forbli i denne stillingen. Når først sedimentet er herdet til en fast bergart, eller smeltemassen avkjølt, vil mineralkornene ligge igjen som vitner om jordfeltets retning i gammel tid, upåvirket av jordfeltets senere variasjoner.

Målinger

Systematiske målinger av paleomagnetisme i bergarter over hele Jorden har vist at de magnetiske polene tilsynelatende har flyttet seg gjennom tidene (se polvandring). I virkeligheten er det kontinentene som har forskjøvet seg relativt til hverandre som en følge av platetektonikken.

Paleomagnetisme finner man også i brente leirvarer, fordi disse ofte inneholder jernoksider som er blitt permanent magnetisert under brenningen. Leirvarene viser først og fremst magnetfeltets helning (inklinasjon) fordi gjenstandene ikke lenger står der de er blitt brent. Paleomagnetiske målinger kan likevel brukes til datering av arkeologiske funn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg