Ormer er en tidligere systematisk betegnelse. Dette var Carl von Linnés navn på alle virvelløse dyr unntatt leddyrene (som gikk under den systematiske betegnelsen Insecta). Senere har betegnelsen ormer vært brukt som navn på en stor og temmelig uensartet gruppe som omfatter mange dyregrupper uten innbyrdes slektskap. I moderne zoologi regnes de forskjellige ormegruppene for det meste til egne, selvstendige dyrerekker blant virvelløse dyr.
Faktaboks
- Også kjent som
- Vermes
De virvelløse ormene er helt ubeslektet med ormer blant virveldyrene, for eksempel huggorm, som hører til krypdyrene.
Felles for alle virvelløse ormer er at kroppen kan deles i to speilbildelike halvdeler ved et mediant lengdesnitt: De er bilateralt symmetriske. Hodeenden bærer munnåpning, viktige sanseorganer og særlig utformede deler av nervesystemet. De er alle langstrakte dyr. Hos ormene danner som regel det ektodermale hudlaget og et muskellag under dette (hudmuskellaget) sammen en hudmuskelsekk.
Etter den måten rommet mellom hudmuskelsekken og tarmen er fylt ut på, kan ormene deles i tre grupper:
1) Hos flatormer og slimormer er det fylt av et tett parenkymvev.
2) Hos rundormer, krassere, hjuldyr og noen små grupper går det gjennom hele kroppen en ensartet primær kroppshule som omgir tarmen, men denne er ikke begrenset av noe epitel.
3) Hos leddormer og et par små grupper er det en sekundær kroppshule (coelom), som er kledd med et mesodermalt epitel, og som hos de fleste leddormene er delt opp i mange selvstendige avsnitt eller coelomsekker.
Dyregrupper som mosdyr, kappedyr, pilormer og andre har av forskjellige zoologer også tidligere vært regnet til ormene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.