Familien hører til de enfrøbladete plantene. Den består av urteaktige planter, busker, epifytter, halvepifytter (planter som lever deler av livet som epifytt), klatreplanter og flyteplanter. Mange arter har oppsvulmet knoll eller krypende jordstengel. Bladene kan være linjeformede, men er oftest brede med forgrenede bladnerver, og er iblant dypt innskårne, som hos Dracunculus eller gjennomhullede, som hos vindublad. Dette skiller familien fra andre enfrøbladede som typisk har linjeformede blader.
Også blomsterstanden er karakteristisk for familien. Blomstene er små og sitter tett sammen i en konglelignende kolbe (spadix) omgitt av et hylsterblad (spatha). Noen arter har tokjønnede blomster (for eksempel flamingoblomst og vindublad), men de fleste har enkjønnede. Typisk sitter da hunnblomster nederst på kolben og hannblomster lenger oppe, adskilt av et sterilt parti. Frukten er oftest et bær.
Hylsterbladet hos arter med enkjønnede blomster har ofte en innsnevring på høyde med det sterile partiet slik at det dannes et hulrom omkring hunnblomstene. I dette hulrommet fanges insekter (gjerne nattaktive biller) som pollinerer blomstene. Når hunnblomstene har blomstret ferdig, frigjør hannblomstene pollen, og insektene slipper ut. De blir da tvunget til å klatre på kolben og får slik på seg pollen som de bringer med seg til neste plante. Ofte skjer blomstringen om natten og er ledsaget av en kraftig temperaturhevning av blomsterstanden. Oppvarmingen bidrar til å fordampe duftstoffer som tiltrekker insektene. Den opptil tre meter lange, stinkende blomsterstanden til Amorphophallus titanum representerer planterikets lengste ugrenede blomsterstand.
Mange av artene i myrkonglefamilien er giftige.
Kommentarer (2)
skrev Rolf Arne Grande
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.