molybden

Det er 1,5 ppm molybden i Jordens overflate. Det eneste viktige kommersielle molybdenmineralet er molybdenitt.

I sine uorganiske forbindelser har molybden oksidasjonstall fra +II til +VI, i metallorganiske forbindelser også ned til oksidasjonstall 0. Det mest stabile oksidasjonstallet er +VI, med tilsvarende oksid MoO₃. Dette kan betraktes som syreanhydridet til molybdensyre, H₂MoO₄. Av denne avledes tallrike molybdater og polymolybdater.

Ved fremstilling av molybden blir sulfidet, MoS₂, røstet til molybden(IV)oksid, MoO₃, som vist i følgende reaksjonsligning:

2MoS₂(s)+ 7O₂(g) → 2MoO₃(s)+ 4SO₂(g)

Oksidet renses ved sublimasjon (det smelter ved 795 °C og koker ved 1155 °C) eller ved utluting med soda- eller ammoniakkløsning. Metallet selv fremstilles som pulver ved å redusere oksidet med hydrogen ved 1000–1100 °C. Pulveret omdannes til kompakt metall ved sintring ved temperaturer opp til 2000 °C, eller ved lysbue- eller elektronstrålesmelting.

Fordi det meste av molybdenet som fremstilles, brukes som legeringsgrunnstoff i stål, nøyer man seg for disse formålene med å fremstille ferromolybden, som er langt enklere og billigere å produsere ved å redusere molybdenoksid og jernoksid med jernsilisiumlegering eller med aluminium. Ferromolybden fremstilles med 55–80 prosent molybden, 20–30 prosent jern og 0,1–3 prosent karbon.

Om lag 85 prosent av molybdenproduksjonen forbrukes i jern- og stålindustrien. Nesten alle typer stål inneholder små mengder molybden, for det meste under 1 prosent, men for spesielle legeringer også i større mengder. Små mengder molybden gir støpejern økt styrke og seighet. Større tilsetninger øker også ståltypers herdbarhet, formbarhet, bestandighet mot slitasje, styrke ved høye temperaturer, og annet. Tilsetning av molybden til rustfritt stål forbedrer korrosjonsbestandigheten i mange miljøer. Superlegeringer, basert på nikkel, kobolt og/eller jern, inneholder også ofte molybden for å øke styrken ved høye temperaturer.

På grunn av sine egenskaper blir molybdenholdige stål mye brukt iblant annet verktøy, tannhjul, aksler og i fly-, bil- og motorindustrien. Molybdendisilisid tåler temperaturer opp til 1700–1800 °C, og anvendes som varmeelementer i elektriske ovner og som beskyttende belegg ved høye temperaturer. Molybdenholdige forbindelser brukes som katalysatorer i mange kjemiske og petrokjemiske prosesser, som pigmenter, keramiske hjelpestoffer og annet.

Rent molybdendisulfid brukes som et høytemperaturbestandig smøremiddel eller som tilsetning til smørefett eller -oljer, grunnet sin lagdelte struktur. Molybdenmetall anvendes som holdere for glødelampetråder, varmeelementer i elektriske ovner (i vakuum eller beskyttelsesatmosfærer) og i radioteknikken som anoder i senderrør.

Det har vært beskrevet noen få tilfeller av pneumokoniose hos gruvearbeidere som har vært utsatt for metallisk molybden eller molybdentrioksid i lang tid. Langvarig molybdenpåvirkning kan også en sjelden gang føre til podagralignende tilstand med betennelse og hevelse i sterkt fysisk belastede ledd.

Molybdenforgiftninger forekommer relativt hyppig hos husdyr som får i seg alt for mye molybden og for lite kobber. Tilstanden er kjennetegnet ved anemi, forstyrrelser i mage- og tarmkanalen og veksthemming.

Navnet skriver seg fra det latinske ordet molybdaena (gresk molybdos), som frem til 1700-tallet ble brukt om stoffer som i likhet med bly og blyglans gav svart avfarging. Dette gjaldt fremfor alt stoffer som grafitt og molybdenitt (molybdendisulfid, MoS₂). Forskjellen mellom disse to stoffene ble først erkjent av den svenske kjemikeren B. Qvist i 1754, og i 1778 fremstilte C. W. Scheele et nytt oksid, MoO₃, av molybdenitt. Han kalte oksidet molybdenjord. Av oksidet fremstilte den svenske kjemikeren Peter Jacob Hjelm (1746-1813) i 1781 karbonholdig molybden ved å redusere oksidet med trekull.

Molybden fikk kommersiell betydning først i 1890-årene da det lyktes franskmannen Henri Moissan å fremstille rent metall ved reduksjon i større elektriske ovner.

• Molybden-toksisitet
• Knaben molybdengruver
• grunnstoff
• periodesystemet
• ferrolegeringer
• legering
• høytemperaturlegeringer