Trolig bidro mennesker til utrydding av arter de jaktet på, allerede før jordbruket tok til. Man kan altså si at noen typer miljøproblemer har fulgt menneskeheten siden forhistorisk tid. Den industrielle revolusjonen satte fart på produksjonen og forbruket, og samtidig på miljøproblemene.
De fleste miljøproblemer er utilsiktede konsekvenser av menneskers produksjon og forbruk, nærmest som bivirkninger. Økende levestandard og økende befolkning bidrar som regel til større påvirkning av miljøet. Teknologiske forbedringer har i mange tilfeller ført til at miljøbelastningen ved å produsere eller bruke et tilsvarende produkt blir mindre. For eksempel har forbrenningsmotorer blitt stadig mer effektive, slik at de bruker mindre drivstoff og dermed slipper ut mindre karbondioksid (CO2) når de utfører det samme arbeidet som tidligere forbrenningsmotorer. Likevel oppveies slike forbedringer ofte av økende produksjon og forbruk, for eksempel at det blir flere kjøretøy på veiene som kjører flere kilometer, eller at kjøretøyene blir tyngre og derfor krever mer drivstoff.
Miljøproblemer kan motvirkes ved tiltak som å velge teknologi og aktiviteter som gir minst mulig miljøbelastning. Et eksempel er å redusere behovet for transport, eller å erstatte bensin- og dieseldrevne biler med transportformer som gir mindre utslipp, som elbil, buss eller sykkel. Det er særlig staten som kan sikre at slike omlegginger skjer, gjennom virkemidler som for eksempel forbud, påbud, miljøavgifter, kvoteordninger, subsidier og stønader.
Noen miljøproblemer har blitt løst og gir mindre grunn til bekymring enn før. Svekkelsen av ozonlaget på grunn av utslipp av visse kjemiske stoffer til luft, har for eksempel blitt møtt med ganske effektive mottiltak gjennom de internasjonale avtalene Wien-konvensjonen og Montreal-protokollen. Menneskeskapte klimaendringer er derimot eksempel på et problem som har fortsatt å vokse, til tross for tre tiår med forhandlinger om mottiltak innenfor rammene av den internasjonale Klimakonvensjonen.
Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan en viktig årsak til miljøproblemer beskrives slik: I en markedsøkonomi vil de som får fortjenesten fra økonomisk virksomhet, ofte slipper å betale for miljøskader som virksomheten fører til (såkalte negative eksterne virkninger). Skadevirkningene rammer i hovedsak andre enn dem selv. Derfor kan det lønne seg for dem å fortsette med den miljøskadelige virksomheten selv når den er til skade for samfunnet samlet sett. Miljøavgifter eller lignende virkemidler kan korrigere dette, og bidra til at det lønner seg å legge om til mindre miljøbelastende virksomhet.
Rundt statlige miljøtiltak vil det som regel være konflikter og uenighet. De som vil måtte avvikle eller legge om sin virksomhet som følge av tiltakene, kjemper ofte imot. Hvis de har makt og innflytelse, kan de lykkes i å stanse foreslåtte tiltak.
For miljøproblemer som angår mer enn ett land, kan det være nødvendig med internasjonalt miljøsamarbeid om løsninger. Her kan interessemotsetninger mellom stater være en stor utfordring.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.