Krone. Tegninger av europeiske keiser- og kongekroner. 1–3 er keiserkroner. 4–8 er kongekroner.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Arvefyrstekronen
Den norske arvefyrstekronen utstilt i regaliehvelvene i Artilleribygningen i Erkebispegården i Trondheim. Den er den eneste av riksregaliene som er laget i Norge, utført av Herman Colbjørnsen Øyset i Christiania i 1846. Arvefyrstekronen er av rent gull og veier 1030 gram.
Av /NTB Scanpix.
Stefanskronen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Ludvig 15s krone
Kronen til Ludvig 15 av Frankrike.
Av /Musée du Louvre.
Lisens: CC BY SA 4.0

En krone er en ringformet hodepryd, ofte utformet med oppstående takker eller bøyler. De er gjerne utført i gull, prydet med edelstener, og ofte montert på en lue. Kronen er utviklet fra kransen og diademet. Den tjente opprinnelig som smykke, men kom tidlig i bruk som maktsymbol; først i Asia, senere også i Europa.

Faktaboks

Etymologi
over middelnedertysk, fra latin corona, ‘krans’

I bestemt form – kronen – brukes ordet også i mange monarkier som synonym for nasjonalstatens overhode som eiendomsbesitter (krongods).

I våre dager er det bare kvinner som bærer krone som smykke (diadem og brudekrone). Som verdighetstegn brukes krone nå bare av medlemmer av regjerende fyrstehus, og i enkelte land også av høyadelen, men de bæres bare ved svært høytidelige anledninger, for eksempel kongekroninger og (i Storbritannia) når monarken forretter den høytidelige åpningen av nasjonalforsamlingen. Ved en monarks begravelse blir kronen gjerne lagt på kisten. I det daglige betraktes de kongelige kroner først og fremst som historiske gjenstander og eksempler på fremragende gullsmedarbeid, og de er vanligvis utstilt slik at publikum kan beundre dem.

Kroner har ofte vært brukt som maktsymbol ved fremstillinger av Kristus, jomfru Maria og helgener. Regjerende fyrster har brukt kronen som maktsymbol siden forhistorisk tid. Egyptiske guder og faraoer var ofte utstyrt med en krone som ved sin form symboliserte herredømmet over Øvre og Nedre Egypt, men faraoene benyttet også flere andre kroner. Babylonske og assyriske konger ble fremstilt med hjelmformet krone. Enkelte asiatiske herskere bar etter Aleksander den stores tid (336–323 fvt.) høye, ofte hjelmformede kroner. Romerske keisere er ofte avbildet med bladkranser rundt hodet, i senere keisertid også med hjelmformet og ringformet krone med spisse takker.

Europeiske kroner

De eldste europeiske kronene som er bevart, viser bysantinsk (østromersk) innflytelse med kronring smykket med juveler og emalje, men uten takker. Eksempler på dette er den langobardiske jernkronen (oppbevares i domkirken i Monza) og de vestgotiske votivkronene (Clunymuseet i Paris). En mellomform mellom eldre og nyere kroner sees blant annet i den tysk-romerske keiserkronen (Hofburg slott, Wien) og den ungarske Stefanskronen (Nasjonalmuseet i Budapest).

Middelalderens kroner var gjerne ringformede, sjeldnere utstyrt med takker eller bøyler. Senere blir kronen som oftest lukket ved at bøylene (fire eller flere) i samlingspunktet krones av en orb (liten kule) og et kors. I de nordiske landene finner man kroner allerede i de eldste kongeseglene.

En spesiell type kroner er de rikt utsmykkede russiske hjelmkronene, prydet med grovt slepne edelstener (Kreml, Moskva). Av nyere bøylekroner kan nevnes den engelske St. Edward's Crown og den britiske Imperial State Crown (begge i Tower of London), de svenske Erik 14.s krone, Maria Eleonoras krone og Lovisa Ulrikas krone (alle i Skattkammaren, Stockholms slott), den danske konge- og dronningkronen (Rosenborg slott, København), den prøyssiske kongekronen (Burg Hohenzollern, Tyskland), og den norske konge- og dronningkronen (Erkebispegården, Trondheim).

En annen spesiell kronetype er de svenske arvefyrste-, prinse- og prinsessekronene. Disse består av en kronring med åtte takker. Åtte av disse kronene er bevart (Skattkammaren, Stockholms slott). Av samme type er den norske arvefyrstekronen (Erkebispegården, Trondheim).

Norske kroner

Om det norske kongehusets kroner, se riksregalier i Norge.

Heraldikk

Når bilder av kroner anvendes i heraldikken, viser kronebilder i skjoldet konsekvent den gamle, åpne kroneformen, men over skjoldet settes varierte kronetyper; en lukket bøylekrone over et kongeskjold (riksvåpen) og ellers forskjellige lukkede eller åpne kronetyper alt etter den rang skjoldets eier har. Disse rangkronene svarer mer eller mindre til virkelige kroner, og de viser særskilte utforminger for keisere, keiserinner, konger, dronninger, kronprinser, storhertuger, prinser, hertuger, fyrster, markier, grever, vicomter, friherrer, arveriddere og annen adel.

Bildet av en kongelig bøylekrone brukes også i stor utstrekning separat (ikke sammen med skjold) som statssymbol på mynter og dokumenter med mer. Når norsk og internasjonal lovgivning gir vern mot uvedkommendes (særlig da privates) misbruk av offentlige emblemer (som kommunevåpen), omfatter vernet også statens kronebilde. Over byvåpen eller bymerker har det i ny tid ofte vært satt en såkalt murkrone, som et symbol på byens kommunale selvstyre.

Symbolikk

I mange land har monarkens krone kommet til å stå som et hellig symbol for riket, som for eksempel Stefanskronen i Ungarn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg