Johannes Andenæs

Institutt for kriminologi ble opprettet av Johs. Andenæs (1912–2003) i 1954.

Johannes Andenæs
Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Kriminologi er vitenskapen om kriminalitetens årsaker, utbredelse og bekjempelse. Kriminologi er et samfunnsvitenskapelig fag, og det innebærer at kriminalitet studeres som et sosialt fenomen. Kriminologer studerer hva som er kriminalisert og hvordan dette endrer seg over tid og sted, kriminalitetsbildet og kriminalitetsutviklingen, lovbrytere og ofre, og samfunnets reaksjoner på kriminalitet og hvilke effekter og konsekvenser disse har.

Faktaboks

Uttale
kriminologˈi
Etymologi

av kriminal- og -logi

Kriminologi blir ofte oppdelt i forskjellige underområder. Eksempler på dette er pønologi, som omfatter utformingen og virkningene av straffereaksjonene, politiforskning, som studerer politiets organisasjon og virksomhet, viktimologi, som beskjeftiger seg med offer for kriminalitet samt nyere underområder som grønn kriminologi, som studerer de skader som påføres natur, miljø og dyr, uavhengig av om handlingene er kriminalisert eller ikke.

Historikk

Tegninger av ni personer, fem kvinner og fire menn, som har begått lovbrudd.
Cesare Lombroso (1835–1909) regnes som en pioner innen positivistisk kriminologi, med sine empiriske undersøkelser hvor de mente å kunne vise hvordan henholdsvis samfunnsmessige og individuelle faktorer kunne forklare kriminalitet.
Forbryderportretter efter Lombroso. Illustrasjon i Illustreret konversations leksikon, Aschehoug 1894
Av .
Om forbrytelser og straffer
Tegning fra Cesare Beccarias epokegjørende verk Dei delitti e delle pene (Om forbrytelser og straffer), hvor han kritiserte det herskende grusomme straffesystem, særlig den utstrakte bruk av dødsstraff.
Av /Biblioteca Europea di Informazione e Cultura.

Kriminologien har sitt opphav i to ulike idéhistoriske tradisjoner; klassisisme og positivisme. Den klassisistiske tradisjonen var en del av 1700-tallets opplysningstid, der særlig Cecare Beccaria (1738–1794) og Jeremy Bentham (1748–1832) fikk betydning for utviklingen av kriminologi. De var opptatt av å reformere straffesystemet for å gjøre det både mer rasjonelt og mer rettferdig. Kriminalitet ble sett på som et resultat av det enkelte individs frie valg. Hvis fordelene man kunne oppnå gjennom lovbruddet oversteg ulempene, ville de fleste begå kriminalitet, uavhengig av bakenforliggende årsaker.

Den positivistiske tradisjonen vokste fram på 1800-tallet. Et felles kjennetegn er vektleggingen av empiriske studier av kriminalitet og kriminalitetens årsaker. I motsetning til den klassisistiske skolen, ble kriminalitet sett på som et resultat av sosiale, psykologiske eller biologiske krefter som forårsaket kriminaliteten. Adolphe Quetelet (1796–1874) og Cesare Lombroso (1835–1909) regnes som pionerer innen positivistisk kriminologi, med sine empiriske undersøkelser hvor de mente å kunne vise hvordan henholdsvis samfunnsmessige og individuelle faktorer kunne forklare kriminalitet.

I Norge

I Norge er Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, det eneste som tilbyr studier i kriminologi. Instituttet ble opprettet av Johs. Andenæs (1912–2003) i 1954, og Nils Christie (1928–2015) ble den første dosent og senere professor i kriminologi. Norsk kriminologi ble etablert som en hjelpevitenskap for strafferetten, men har med årene utviklet seg til å bli en selvstendig vitenskap med egne studieprogram og en tverrvitenskapelig tilnærming til fagets grunnlagsproblemer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hauge, Ragnar: Kriminalitetens årsaker: utsnitt av kriminologiens historie, 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2001.
  • Johansen, Nicolay B.: Hva er kriminalitet. Oslo: Universitetsforlaget, 2020.
  • Kriminologi. Red. Heidi Mork Lomell og May-Len Skilbrei. Oslo: Universitetsforlaget, 2017.
  • Ugelvik, Thomas: Sosial kontroll. Oslo: Universitetsforlaget, 2019.
  • Nordic Journal of Criminology
  • Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg