krigshavn

Krigshavn, farvannsområde av særlig betydning for landets forsvar, hvor ordinære anløpsbestemmelser for fremmede fartøyer ikke gjelder og hvor det er etablert mer omfattende oppsyn med og kontroll av skipsfarten enn på resten av kysten.

Etableringen av krigshavner hadde opprinnelig sin bakgrunn i Haagkonvensjon 13 fra 1907 om nøytrale staters rettigheter under sjøkrig. Konvensjonen ga orlogsfartøyer fra krigførende stater rett til å benytte nøytralt farvann til uskyldig gjennomfart og virksomhet som ikke var ledd i krigføringen eller krigsforberedelsene. For å begrense aktiviteten til stormaktsmarinene i norsk territorialfarvann under første verdenskrig, og beskytte norske interesser, etablerte regjeringen, med grunnlag i nøytralitetsforskriftene av 18. desember 1912, fem krigshavner. Krigshavnenes avgrensning ble fastlagt i tre kongelige resolusjoner: av 20. januar 1913, 21. august 1914 og 11. september 1914, og omfattet Oslofjorden innenfor Færder fyr, farvannet utenfor Kristiansand, farvannet utenfor Bergen, farvannet utenfor Trondheim og Vardø havn. Både Marinen og Kystartilleriet hadde ansvar for bevoktningen.

Under opptakten til andre verdenskrig ble de fem krigshavnene reetablert ved kongelig resolusjon 19. august og 7. oktober 1938, og ble håndhevet fram til det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. De ble først formelt opphevet 17. februar 1950, som fastsatte grenser for sju nye krigshavnområder.

Som medlem av NATO var Norge ikke lenger nøytralt, og det hersket jo heller ikke noen formell krigstilstand i farvannene utenfor norskekysten. Formålet med krigshavnene var derfor ikke lenger å forsvare nøytraliteten, men å beskytte vitale forsvarsanlegg langs kysten mot fremmed etterretningsvirksomhet. De sju nye krigshavnområdene var: Oslofjorden, Kristiansand havn, Stavanger havn, Bergen havn, Trondheimsfjorden, farvannet ved Ofoten, Harstad og Tromsø, samt Vardø havn.

Krigshavninstituttet blir ikke lenger håndhevet. Fremmede militære og sivile statsfartøyers adgang til og opphold på norsk territorium er i stedet regulert ved Forskrift av 2. mai 1997. At det ikke lenger var behov for å opprettholde krigshavnene skyldtes først og fremst en ny trusselvurdering etter den kalde krigen, som førte til at det mobiliseringsbaserte invasjonsforsvaret i Norge, og med det de vitale stridsanleggene langs norskekysten krigshavnene var opprettet for å skjerme, ble avviklet.