herredskommune

Herredskommune var navnet på den ene av de to norske kommunetypene. Skillet mellom bykommune og herredskommune (senere landkommune) ble innført med formannskapslovene i 1837 og endelig opphevet i 1995.

Herredskommune ble fra 1863 brukt som offisielt navn på formannskapsdistriktene (kommunene) som ble styrt etter bestemmelsene i formannskapsloven for landdistriktene fra 1837. Statusen som herredskommune har fra slutten av 1800-tallet gradvis fått mindre praktisk og formell betydning både gjennom den generelle samfunnsutviklingen og som følge av endringer i så vel kommuneloven som i særlovgivningen. Denne utviklingen har vært særlig sterk etter den andre verdenskrig.

I 1954 fikk landet en felles lov for styret i by- og herredskommunene (kommuneloven), men fortsatt med enkelte bestemmelser som var ulike for de to kommunetypene. Den nye kommuneloven fra 1992, sist endret i 2011, opererer imidlertid bare med en type kommune. Også særlovgivningen har særlig siden siste krig vist en entydig utvikling i retning av felles lovbestemmelser for by- og herredskommunene. Eksempler på dette er felles skolelov fra 1959 og bygningsloven fra 1965 som for første gang omfattet hele landet.

I 1995 vedtok Stortinget så å oppheve alle gjenværende, til dels kuriøse, bestemmelser i særlovgivningen som fortsatt var ulike for de to kommunetypene. Fra da av er det rettslig og forvaltningsmessig ikke lenger noen forskjeller på bykommuner og herredskommuner, og i lokalforvaltningen i Norge brukes i dag bare fellesbetegnelsen kommune om de lokale forvaltningsenhetene.