ketalaks

Ketalaksen kan nå størrelser på rundt 100 centimeter og 15 kilogram. Gytingen skjer i de nedre deler av elver på sommer eller høst. Da har den kjønnsmodne fisken utviklet en gytedrakt med grå- eller sølvhvite sider og gjerne noen diffuse tverrbånd på sidene. Spesielt hannen kan også bli rødaktig og grå. Som for de fleste andre stillehavslaks i slekten Oncorhynchus så dør alle individene etter gytingen.

Eggene klekker tidlig på våren, og yngelen vandrer til havet ganske raskt etter at plommesekken er brukt opp. Yngelen oppholder seg nær kysten de første uker og måneder; seinere foretar de lange vandringer til havs.

Ketalaks er utbredt i det nordlige Stillehavet der arten har vært svært tallrik og ettertraktet. Store mengder oppdrettet yngel settes også ut årlig for å opprettholde fiskeriene. Grunnen til dette er at tilgangen på gyteplasser er blitt begrenset mange steder på grunn av bygging av dammer og annen bruk av vannet.

Ketalaks er ikke naturlig utbredt i Atlanterhavet. Russiske myndigheter forsøkte imidlertid å etablere bestander av ketalaks ved å sette ut yngel i elver på Kolahalvøya. Dette medførte at en del ketalaks også ble fanget i Nord-Norge. Ketalaksen har imidlertid ikke etablert seg i elvene på Kola, og det fanges ikke ketalaks i norske farvann nå.

Artsdatabanken har vurdert at ketalaksen har stort invasjonspotensial dersom den skulle etablere seg Russland.

• laksefamilien
• stillehavslaks
• laks (arten atlantisk laks)