Som de fleste arter i denne slekten dør alle pukkellaks etter gyting. Når laksen kommer opp i ferskvann starter en reorganisering av kroppen, ved at spesielt hannene bruker mye energi på å bygge en kraftig pukker og lage kraftige kjever og tenner. All energien som brukes til dette, og til aktivitet i forbindelse med gytingen, kommer fra energien som er lagret i ulike vev i kroppen. Etter kort tid er alt fettvev brukt opp, og også muskulatur brytes ned for å skaffe energi til gytingen. Det er derfor etter hvert lite energirikt vev igjen i kroppen til pukkellaksen. Videre er immunsystemet lite effektivt, og individene blir ofte kraftig angrepet av blant annet sopp.
Pukkellaks har en fiksert toårig livssyklus. Gytingen skjer i elver og bekker seinsommer til høst, og yngelen klekker tidlig neste vår. Deretter vandrer yngelen nesten umiddelbart ned elvene og ut i havet. Til forskjell fra de fleste andre laksefisk så tolererer yngelen saltvann umiddelbart etter klekkingen. Den gjennomgår altså ingen tydelig smoltifisering slik som hos den atlantiske laksen som finnes naturlig i våre farvann. Yngelen blir gjerne værende i elveosen og kystområdet noen uker og måneder før den vandrer til havs.
I havet lever pukkellaksen først av krepsdyr og andre smådyr i de frie vannmassene. Etter hvert som de blir større og vandrer vidt omkring i havet er føden hovedsakelig fisk. De blir i havet over to somre og en vinter før de igjen vender tilbake til ferskvann for å gyte.
I elva finner hunnene et egnet område for å grave gytegroper, og her legger hun eggene sine i flere omganger. Disse eggene blir ofte befruktet av flere hannfisk som konkurrerer om å være den utvalgte. Etter gytingen dekker hunnen over eggene ved å grave opp grus oppstrøms fra gytegropen. Deretter vokter hun over eggene til hun dør; det tar gjerne kun noen få dager. Hannene forsøker å pare seg med så mange hunner som mulig, men også de dør etter kun noen dagers intens aktivitet på gyteplassen. Ingen pukkellaks overlever gytingen.
Denne spesielle toårige livssyklusen gjør at fisk som gytes i et partallsår vil selv gyte neste gang det er et partallsår (0 – 2 – 4, og så videre). Det fører også til at laks som har gytt et oddetallsår ikke vil ha mulighet for å kunne gyte sammen med fisk som har gytt et partallsår. Slik kan det dannes to helt ulike bestander av pukkellaks i hver enkelt elv som er helt reproduktivt atskilt – det vil si at de ikke utveksler gener. I de fleste elver viser det seg at en av disse bestandene (enten partallsbestanden eller oddetallsbestanden) er mye mer tallrik enn den andre. Det er ikke forstått hvorfor det er slik.
En grunn til at pukkellaksen blir så tallrik er det faktum at yngelen umiddelbart reiser til havs. For de laksefiskene som har en oppvekstperiode i ferskvann vil begrensningen i egnete leveområder og mat sette en øvre grense på antall individer det er plass til. I havet er det færre slike begrensninger.
Kommentarer (2)
skrev Jonas Saga
"Pukkellaks er en utmerket matfisk, spesielt dersom den er blitt fisket i sjøen. Når den har vandret opp i elvene, skifter den raskt karakter og blir lite egnet som matfisk".
Tenk at jeg leste hele artikkelen fordi jeg lurte på hvorfor vi avliver store kvantum av arten. Uten at den kan bli konsumert. For å lese en så lite opplysende påstand helt til slutt.
Skjønner at de får pukkel og gjør seg klar for yting, deretter dør. Men er jo en påstand dratt ut av lufta uten noen videre forklaring at de ikke er egnet som matfisk av den grunn?
Smaker den Vondt? Giftig? Hvorfor? Påstanden burde heller fjernes om den ikke gis belegg. 230.000 laks avlivet på under en måned, men unntatt norsk matkonsum.
Dette er en aktuell politisk debatt, er nok flere enn meg som lurer på hvorfor? Er jo eventuelt et overgrep mot fiske-ressursene våres. Døll ikke begrunnet forklaring.
svarte Leif Asbjørn Vøllestad
Takk for kommentaren. Jeg legger til en litt mer utfyllende forklaring på hva som skjer når pukkellaksen kommer inn i ferskvann.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.