I psykologien er identitet en fornemmelse av hvem man er og hvilke større og mindre grupper man er en del av. Identitet innebærer at individer har en opplevelse av sine egne egenskaper og likheter med og forskjeller fra andre mennesker. Det grunnleggende identitetsspørsmålet er «Hvem er jeg og hva er min plass i verden?» Det finnes flere former for identitet. I utviklingspsykologien er hovedspørsmålet når identiteten dannes og hvordan det skjer.

Faktaboks

Uttale
identitˈet
Etymologi
av latin ‘det samme’

Identitetsformer

  • Personlig identitet er er en del av selvoppfattelsen, individers fornemmelse av hvem de er og hvilke egenskaper de mener definerer dem som person, et svar på spørsmålet: Hvem er jeg?
  • Kjønnsidentitet innebærer individers forståelse av hvilket kjønn de hører til.
  • Relasjonell identitet omfatter individers oppfattelse av seg selv i relasjon til andre mennesker, som barn, ektefelle, kollega, sjef, lærer og så videre.
  • Kollektiv identitet er individers oppfattelse av å være del av større sosiale sammenhenger, av tilhørighet med noen grupper av mennesker, av å dele meninger, oppfatninger, holdninger og følelser de tillegger disse gruppene, og som følger av å være identifisert med disse gruppene, et svar på spørsmålet: Hvem er vi? eller Hvem hører jeg til?
  • Etnisk identitet er en del av den kollektive identiteten. Ungdommer som hører til etniske minoriteter, går igjennom den samme identitetsdannelsen som majoritetsbefolkningen, men i tillegg til vanlige egenskaper og roller kan deler av deres identitet være knyttet til en eller flere etniske grupper. For noen er det en kompleks identitetssituasjon, fordi de må forholde seg til forventningene fra storsamfunnet, fra sine jevnaldrende som hører til majoritetsbefolkningen og fra den etniske gruppen de hører til.

Identitetsdannelse

Identitetsdannelsen tar særlig til i ungdomsalderen. Ungdommer søker sammenheng og stiller spørsmål om innholdet i og meningen med livet sitt på en måte som man ikke finner hos barn. De blir mer bevisste på sine egenskaper og hvem de er, og utvikler nye roller og mer selvstendige posisjoner i samfunnet. De utforsker verdier og holdninger og søker etter mulige roller og tilhørigheter og en framtidig plass som et voksent og selvstendig individ i samfunnet. Identitet kan blant annet omfatte kjønn, seksuell legning, sosial klasse, utdanning, yrke, livssyn og tilhørighet til et lokalområde. Noen ganger kan det være vanskelig å koordinere forventningene om tilhørighet og lojalitet til ulike grupper, som familien, skoleklassen, idrettslaget, ungdomsgjengen og så videre.

Teorier

Teorier om identitetsdannelsen dreier seg om innholdet, det vil si om spørsmålene, bekymringene og temaene som ungdommer (og voksne) er opptatt av når de reflekterer over hvem de er og kommer til å bli, og om prosessen, det vil si om aktivitetene de engasjerer seg i når de tenker på dette innholdet.

Erik Homburger Erikson

I den klassiske psykologien er Erik Homburger Erikson en sentral teoretiker, og mange nyere teorier bygger på hans ideer. I den femte av Eriksons åtte faser med sosiale kriser, definerer individet aktivt seg selv, blir bevisst på framtiden, forener den indre og ytre verden, og oppnår identitet hvis fasen forløper godt. Oppnådd identitet er ifølge Erikson personers opplevelse av å være hjemme i sin egen kropp og vite hva de beveger seg mot, og en indre sikkerhet på at de kommer til å bli anerkjent av dem som er betydningsfulle i deres liv. Den sosiale krisen i denne fasen kan også føre til at personen blir rolleforvirret og usikker på sin egen identitet. Det kan ta to former: Unge mennesker kan enten trekke seg tilbake og isolere seg fra familie og jevnaldrende, eller de kan kaste seg ut i en verden av jevnaldrende og miste sin identitet i mengden.

Dan P. McAdams

Den narrative identitetsteorien til Dan P. McAdams bygger på dannelsen av individets livshistorie, på selvbiografisk resonnering rundt sine relasjoner, roller og posisjoner. Ifølge McAdams skaper identitetsprosessen mening og sammenheng i individers liv. Han mener teorien til Erikson er for abstrakt og beskriver en mer konkret prosess. For eksempel kan mange faktorer kan gjøre at en ungdom velger å bli snekker: ferdigheter, tidligere eksponering til trearbeid, ønske om et yrke som ikke krever akademisk utdanning, venners yrkesvalg og mangel på snekkere i lokalsamfunnet.

Identitetsforstyrrelse

Ifølge ICD-11 innebærer identitetsforstyrrelse en forvrengt eller inkonsistent opplevelse av å være den samme og et selv med kontinuitet over tid. Identitetsforstyrrelse forekommer i sammenheng med mange alvorlige psykiske lidelser, blant annet borderline personlighetsforstyrrelse.

Kritikk

En del kritikere hevder at identitetsbegrepet er for statisk. De mener identitet ikke er en fast egenskap hos en person eller gruppe. De har i større grad interessert seg for selve identifiseringsprosessen og endringer i identitet over livsløpet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ferrer-Wreder, L. & Kroger, J. (2020). Identity in adolescence, fourth edition: The Balance between self and other. Abingdon, UK: Routledge.
  • McAdams, D. P. (2018). Narrative identity: What is it? What does it do? How do you measure it? Imagination, Cognition and Personality, 37, 359-372.
  • McAdams, D. P. & McLean, K. C. (2013). Narrative identity. Current Directions in Psychological Science, 22, 233–238.
  • McLean, K. C. & Syed, M. U. (Red.) (2015). The Oxford handbook of identity development. Oxford, UK: Oxford University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg