En gudinne er et overmenneskelig vesen i kvinneskikkelse. Gudinner har hatt viktige posisjoner i de aller fleste religioner, og i noen religioner, som hinduismen og noen retninger innen buddhismen, er det fremdeles slik. Mange gudinner har, eller hadde, sine egne templer og sine egne prestinner. Både hellige tekster og mer folkelig mytologi forteller om deres liv, virke og forhold til de andre gudene og til menneskene.
Gudinnenes roller, karakter og plass i panteon har variert, både fra land til land og over tid. Gudinner kan være knyttet til en eller flere bestemte mannlige guder, slik grekernes Hera var guden Zevs' hustru, og Radha er Krishnas elskede i hinduismen. Men de kunne også være selvstendig handlende kvinneskikkelser, som Inanna i Mesopotamia, Hathor i Det gamle Egypt og grekernes Athene.
Gudinner har vært knyttet til jordas skapelse (Tiamat i Mesopotamia), til himmelen og til dødsriket (grekernes Persefone), til krig og fred (Ishtar), men også til mer «kvinnelige» funksjoner som kjærlighet (Afrodite), morsrollen (den egyptiske Isis) og hjemmet (den greske Hestia, romernes Vesta). Gudinner kan også være farlige, som den gammelegyptiske Sekhmet eller hinduismens Kali. De kan også ha flere ulike roller, som den norrøne mytologiens Frøya, som både ble knyttet til både kjærlighet, død, og seid (magi).
Fremveksten av monoteistiske religioner, som jødedom, kristendom og islam, der en mannlig guddom blir ansett som den eneste gud, førte til at de kvinnelige guddommene mistet sin rolle og makt. Men spor etter gudinnene finnes ennå i forestillinger om visdommen, Sofia, som en slags kvinnelig makt, og ikke minst i fremstillingen og tilbedelsen av Jesu mor, Maria, og de mange kvinnelige helgenene innenfor katolisismen og de ortodokse kirkesamfunnene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.