grønnalger

I ferskvann forekommer mange encellete og kolonidannende grønnalger i plankton. Volvox danner selvbevegelige, kulerunde kolonier som kan bestå av flere tusen enkeltindivider. I bekker og pytter dominerer ofte trådformete individer (for eksempel arter av slektene Cladophora, Spirogyra, Oedogonium).

Mange grønnalger vokser på fuktig jord og fjell og danner et grønt belegg. Noen terrestriske grønnalger kan danne røde pigmenter i cellene (hematokrom), særlig når de går over i en hviletilstand. Fenomenet rød snø, som ofte sees på snø og isbreer i fjellet, skyldes store forekomster av den encellete grønnalgen Chlamydomonas nivalis. Beslektede alger, blant annet Haematococcus, kan gi rødfarge i pytter og på fuktig fjell. Fiolstein er en flercellet art som danner et rødbrunt belegg på stein og som avgir duft av fiol i fuktig vær.

Enkelte encellete grønnalger lever i symbiose med andre organismer, for eksempel algekomponent i mange lav og i enkelte virvelløse ferskvannsdyr (zoochloreller).

Vanlige grønnalger i sjøen langs kysten er havsalat, arter av tarmgrønske og grønndusk. I næringsrikt vann og i brakkvann kan slike grønnalger bli dominerende og være tegn på overgjødsling (eutrofi).

Pollpryd er en bemerkelsesverdig art som blir inntil 50 centimeter høy og består av forgrenede, inntil 1 centimeter tykke, runde grener med en svampaktig konsistens. Pollpryd er mer mosegrønn enn mange andre grønnalger, da de har spesielle, oransje karotenoider.

I varme havområder finnes mange grønnalger med forkalket cellevegg. Noen av disse er forbløffende lik fossile former, kjent helt tilbake til ordovicium for cirka 500 millioner år siden. Kransalger vokser på sandbunn og mudderbunn i brakkvann og ferskvann.

Den kjønnete formeringen kan skje ved sammensmeltning av to bevegelige gameter som er like (isogami) eller ulike (anisogami), eller mellom en bevegelig hannlig gamet og en ubevegelig eggcelle (oogami).

I en særstilling står ordenen Zygnematales, som blant annet omfatter desmidiacéer, der den kjønnete formeringen skjer ved konjugasjon, noe som innebærer at det dannes en forbindelseskanal mellom to celler og sammensmeltning av celleinnholdet i de to celler til en zygote.

Hos noen grønnalger er det generasjonsveksling mellom diploide sporeplanter (sporofytter) og haploide kjønnsplanter (gametofytter).

Andre er haploide gjennom hele livsløpet, idet reduksjonsdeling (meiose) finner sted ved spiring av zygoten.