Ideen om frelse står sterkt i mange religioner. Frelse innebærer at mennesket overvinner eller frigjøres fra en tilstand av ufullkommenhet, som er ulik i ulike religioner:
- skyld (kristendommen)
- vold (jainismen)
- gudsfornektelse og ulydighet overfor Gud (islam)
- gjenfødsel (hinduismen)
- begjær (buddhismen)
- egoisme (sikhismen)
- uvitenhet (deler av hinduismen, buddhismen, gnostisismen)
- forgjengelighet (mysteriereligioner)
Frelsestilstanden beskrives noen ganger som en helhetstilstand preget av fullkommen harmoni og lykke. I motsetning til dette, er opphør av individualitet typisk for beskrivelser av frelsestilstanden i indiske religioner. Flere religioner har egne begrep for frelse, blant annet moksha i hinduismen, kevala i jainismen og nirvana i buddhismen. Innenfor jødedom, kristendom og islam står ideen om paradis som en slags frelsestilstand etter døden sterkt. Innenfor de semittiske religionene finnes det også en forestilling om at Gud vil opprette et fullkomment rike på Jord etter dommedag.
Frelsen kan oppnås ved guddommelig hjelp (kristendommen, islam, deler av hinduismen) eller ved menneskets egen kraft (flere retninger innen indiske religioner). En frelser kan i enkelte religioner gis en sentral rolle, for eksempel Messias i jødedommen og Kristus i kristendommen. Frelse kan oppfattes som noe som først og fremst angår det enkelte menneske, eller som noe et helt folk eller en kirke skal dele i fellesskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.