Energivurdering er metoder for å tallfeste hvor mye energi som finnes i ulike typer fôr, og hvor mye av denne energien husdyr kan utnytte.

Noe av energien i fôret går alltid tapt. Tapene skjer gjennom gjødsel, urin, metangass fra fordøyelsen og varme.

Det er flere forskjellige mål på energiverdien av fôr, og en viktig forskjell på disse målene er om de tar hensyn til de ulike energitapene.

Bruttoenergi

Bruttoenergi (BE) er et energimål som ikke tar hensyn til noen av energitapene. Det er dermed ikke egnet som mål på fôrets nyttbare del, men de andre energimålene beregnes med utgangspunkt i BE.

BE representerer den maksimale mengden energi i fôret, og bestemmes ved forbrenning av fôret i et apparat som kalles bombekalorimeter (se bombekalometri og kalorimeter).

Innholdet av BE varierer mellom hovednæringsstoffene, og er i gjennomsnitt (kilojoule per gram, kJ/g):

Innholdet av BE i fôret kan beregnes relativt nøyaktig ut fra kjemisk sammensetning og de nevnte faktorene for energiinnhold.

Fordøyelig energi

Energi i gjødsel (ufordøyd fôr) er den tapsposten som varierer mest mellom fôrslag. Energimålet fordøyelig energi, som er differansen mellom BE og energi i gjødsel, tar hensyn til den viktigste tapsposten av energi, og er derfor et energimål som har vært brukt i praksis.

Svakheten er at fordøyelig energi ikke tar hensyn til tap av energi gjennom urin og metan fra fordøyelsen (enterisk metan, CH4, dette gjelder særlig drøvtyggere). Størrelsen på disse tapene varierer mellom fôrslaga.

Omsettelig energi

Et mer nøyaktig mål på den nyttbare delen av fôrenergien er derfor omsettelig energi (OE), som er fordøyelig energi etter fradrag for energi i urin og metan. Omsettelig energi er et mål på den mengde energi som står til disposisjon for organismen, og som kan nyttes til vedlikehold, fysisk aktivitet og produksjoner.

En styrke med OE som måleenhet er at den angir samme energiverdi av et fôr uavhengig av hva energien skal bruktes til. Omsettelig energi blir brukt som måleenhet på fôrenergi i mange land.

Nettoenergi

Omsettelig energi tar ikke hensyn til tapene av energi i form av varme (termisk energi) fra omsetningen av næringsstoffene i dyret. En del av energien i næringsstoffene som absorberes fra fordøyelseskanalen, blir omdannet til fri energi (ATP = adenosintrifosfat) som igjen nyttes i energikrevende prosesser som muskelarbeid og syntese av proteiner, fett og mjølkesukker. Under disse prosessene går energi tapt som varme.

Omsettelig energi minus termisk energi er nettoenergi (NE) som er et mål på den nyttbare energien, det vil si energi som kan nyttes til å opprettholde livet (vedlikehold), fysisk aktivitet og til ulike produksjoner (vekst, mjølk-, eggproduksjon etc).

Termisk energi er en betydelig tapspost, og er påvirket av hvilke næringsstoffer som blir absorbert fra fordøyelseskanalen og hva disse næringsstoffene blir brukt til i kroppen. Hos drøvtyggere er NE som andel av OE lavere på en grovfôrbasert rasjon enn på en mer kraftfôrbasert. Omsettelig energi utnyttes mer effektivt til mjølkeproduksjon enn til vekst og fettavleiring.

Måleenheten NE uttrykkes vanligvis som kJ per kg fôrtørrstoff, og er det mest nøyaktige målet på den nyttbare delen av energien i fôret. Nettoenergi er grunnlaget for fôrenheten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg