kalorimeter

Kalorimeter er et apparat til måling av varme. Et kalorimeter kan brukes til å måle hvor mye energi som avgis i en kjemisk reaksjon eller varmekapasiteten til et stoff.

To enkle kalorimetre er vist i figuren. I vannkalorimeteret som er plassert under bokstaven A måler et termometer temperaturen i vannet. For at vannets temperatur skal være mest mulig skjermet fra omgivelsene, er vannbadet plassert inne i en beholder som er varmeisolert fra omgivelsene. Ved å introdusere den sorte kulen får man en endring i temperaturen i vannet. Dette kan skje for eksempel ved at den sorte kulen først varmes opp til en høy temperatur, og deretter plasseres i vannet. Alternativt kan man la kulen være hul og romme kjemikalier. En kjemisk reaksjon settes så i gang, og temperaturen i kuleoverflaten og deretter vannet øker, og denne temperaturøkningen kan brukes til å finne varmen.

I iskalorimeteret under bokstaven B benytter man is rundt en anordning som holder på et reagensglass. En endring i reagensglasset, for eksempel et stoff ved høy temperatur eller en kjemisk reaksjon, fører til at en del av isen smelter. Vannet renner ut av beholderen, og man måler forandringen i masse. Siden smeltevarmen til is er 334 joule per gram (3,34· 10⁵ J/kg), kan man bruke dette tapet av masse til å finne varmen. På denne måten kan man for eksempel bestemme varmekapasiteten til materialet i reagensglasset.

De fleste kalorimeter som brukes i vitenskap og industri er mer komplisert bygd opp enn de vist i figuren, men prinsippet er det samme; nemlig å måle varme.

Navnet kalorimeter kommer fra den gang man trodde varme var et stoff (kalorikk), og det har blitt beholdt på apparater som er konstruert for å måle temperaturforandringer, enten det blir målt ved prosesser i kalorimeteret eller når energi tilføres prøven i kalorimeteret utenfra. Fra slike målinger kan forskjellige termodynamiske parametere for prøven beregnes som entalpi- og entropi-forandringer.