Det finnes mange ulike forståelser av begrepet dyrevelferd (Figur 1). Ulike definisjoner gir ulike utgangspunkt for å jobbe med temaet. Definisjonene har betydning for hvilke problemstillinger man legger vekt på, og hvordan man studerer dyrevelferd. Noen legger mest vekt på at dyrene skal ha så naturlig liv som mulig og at dette skal ligge nært opptil det livet som ville forfedre hadde. Dette gir selvsagt dyret mye frihet, men også andre utfordringer i form av hardt klima, konkurranse om ressurser, større risiko for skader og så videre.
God biologisk funksjon innebærer blant annet at dyret kan vokse og formere seg og være fri fra helseproblemer eller skader. Disse faktorene er utvilsomt viktige, men så ser man at også denne tilnærmingen har sine svakheter, blant annet at et dyr som vokser, reproduserer, og produserer egg, melk eller kjøtt slett ikke trenger å ha god velferd. Ettersom husdyrene våre har så god tilpasningsevne kan de fint produsere egg, melk og kjøtt av god kvalitet selv om de står i et dårlig miljø og ikke får tilfredsstilt viktige behov.
Derfor har vi i de seinere årene også rettet mer oppmerksomhet mot dyrets mentale tilstand og opplevelser. Dyrets mentale og fysiske tilstand henger nemlig nøye sammen og vil gjensidig påvirke hverandre, og dyr som er utsatt for langvarig mentalt stress gjerne blir syke etter hvert. Dyrevelferd er på denne måten et svært tverrfaglig tema.
En bred definisjon på dyrevelferd som dekker alle de tre delene av Figur 1, kan være «dyrets mentale, fysiologiske og fysiske tilstand i forsøk på å mestre sitt miljø. «Forsøk på å mestre» i denne sammenhengen innebærer hvordan kroppen reparerer seg selv, immunologisk forsvar, fysiologiske responser, samt en rekke atferdsresponser. «Mestring» er da mekanismen som et dyr benytter for å takle en trussel mot likevekt/stabilitet og for å gjenopprette kontroll. «Fravær av mestring» vil da i motsatt fall medføre stress og redusert biologisk funksjon, og her kan vi også se på mental tilstand som en viktig del av den biologiske funksjonen til dyret.
«Emosjoner» kan defineres som en mental opplevelse eller følelsesmessig tilstand som setter individet i stand til å unngå fare/straff og oppsøke ressurser/belønning. Dette gir mening også for dyr ettersom målet ikke bare er å unngå farer eller straff, men ikke minst det å oppsøke ressurser, søke opp nye matkilder og leveområder og sikre seg tilfredshet og nytelse. Glede, tilfredshet og nytelse er nemlig ikke bare forbeholdt mennesker. Dyr har smakspreferanser, kan ha seksuelle nytelser, og de nyter godt av lek, utforsking, berøring og kroppspleie for eksempel. Emosjoner kan både måles som grad av behag/ubehag og i form av intensitet.
Vi kan aldri være helt sikker på eksakt hvilken emosjonell tilstand et dyr er i (glad, tilfreds, frustrert, sint), men vi vi kan studere det målbare uttrykket (affekt), gjennom for eksempel å undersøke atferdsmessige og fysiologiske responser, samt studere hvilke områder av hjernen som er aktivert. Emosjoner har både for mennesker og dyr en viktig funksjon som atferdsmessig rådgiver og motivator for å ta beslutninger. Man kan også si at de er en slags varsellamper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.