Noen språk kan bruke digrafer, trigrafer og tetragrafer til både monoftonger, diftonger og triftonger. Monoftonger er enkeltvokaler; diftonger er to vokaler som uten klart skille glir over i hverandre; og triftonger er tilsvarende tre vokaler som på samme måte glir over i hverandre.
I skotsk gælisk blir den trykksvake digrafen ai kun en a-lyd, altså en monoftong. I moderne koreansk transkripsjon brukes digrafene eu og eo til henholdsvis 으 og 어, en bakre lukket u-lyd og en bakre, halvåpen a-lyd. Det er også vanlig å bruke ae og oe for æ- og ø-lydene, særlig i transkripsjon til engelsk: Skandinaviske og tyske lånord og navn ser vi vanligvis slik i engelsk (som muesli, jaeger, eller Nesboe); og på samme vis ser vi transkripsjonssystemer velge lignende løsninger, som med de koreanske vokalene 애 (ae, uttalt /ɛ/, som en litt trang norsk æ) og 외 (oe, eldre uttale /ø/, nå vanligvis /we/).
I engelsk kan diftongen ai skrives med blant annet digrafene ay eller ie eller trigrafen aye. Den skotsk-gæliske trigrafen aoi kan være både en ui-aktig diftong og en u-aktig monoftong. Vietnamesisk bruker også digrafer til diftongene sine: iê er /iə/, ươ er /ɯə/ og uô er /uə/. I koreansk regnes vokalkombinasjoner som 애 (ae) eller 에 (e) gjerne som diftonger, siden de er satt sammen av to vokaltegn (her ㅏ+ㅣ→ㅐ, ㅓ+ㅣ→ ㅔ).
Endelig kan triftonger skrives med både trigrafer og tetragrafer: Den engelske /aɪ̯ə/ kan skrives som trigrafen -ire i fire og hire eller tetragrafen -uire som i inquire. Nederlandsk kan derimot bruke tetragrafer til å uttrykke diftonger: For eksempel betegner eeuw og ieuw henholdsvis en lang e og i-lyd fulgt av utlydende u.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.