Faktaboks

Språkkoder
pl, pol (PL, POL)
ISO-639:3
pol

Polsk er et språk som inngår i den slaviske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Sammen med tsjekkisk, slovakisk, nedre sorbisk, øvresorbisk og kasjubisk danner polsk den vestslaviske språkgruppen. Innenfor denne språkgruppen inngår polsk i den lekhitiske undergruppen.

Polsk er nasjonalspråket i Polen og morsmål for rundt 98 prosent av befolkningen. Det snakkes som minoritetsspråk i tilgrensende land, i Litauen, Hviterussland, Ukraina, Tsjekkia og Tyskland. Videre blir polsk snakket av immigranter rundt om i verden, blant annet i USA, Canada, Australia og Storbritannia. Til sammen er det anslagsvis 50 millioner mennesker som snakker polsk.

Skrift

Polsk skrives med det latinske alfabet. For språklyder som ikke betegnes med bokstaver i det latinske alfabet, brukes dels sammensetning av bokstaver, dels diakritiske tegn. Sammensetninger av bokstaver er cz for tsj, sz for sj, rz for zj. De diakritiske tegn er ˙ som kun brukes ved ż og betegner zj, samme lyd som betegnes ved rz. Årsaken til at rz og ż brukes for å betegne samme lyd, er språkhistorisk ved at rz betegner en opprinnelig palatalisert r’, mens ż går tilbake på en velar g gjennom den såkalte første palatalisering av velarene. ś = palatalisert [ʃ], ć = palatalisert [tʃ], ń = palatalisert n, ł = «hard» l omtrent som w i engelsk we. Karakteristisk for polsk i forhold til andre slaviske språk er nasale vokaler: ą = [ɔ̃] og ę = [ɛ̃].

Polsk skiller ikke mellom lange og korte vokaler, og ordaksenten ligger vanligvis på nest siste stavelse. I Grammatikken har nominalbøyningen sju kasus, tre kjønn og to tall. Verbene viser et utviklet aspektsystem (perfektive og imperfektive verb). Språket har opptatt atskillige latinske, franske og tyske lånord. Etter kommunismens fall har særlig engelske lånord kommet inn i språket.

Historikk

De eldste sporene av polsk språk finnes i form av polske glosser og egennavn i latinske håndskrifter fra 1100-tallet. Den eldste kjente sammenhengende teksten på polsk er fra 1300-tallet. Allerede på 1500-tallet hadde polsk en betydelig litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Så vidt eg veit, er verken [ɔ] eller [ɛ] nasale; derimot er [ɔ̃] og [ɛ̃] nasale vokalar. Det kan vere eg tek feil her, men eg kan i alle høve syne til at ein i latin til dømes skil mellom [ˈpäs̠ːʊ] (ablativ av passus) og [ˈpäs̠ːʊ̃] (akkusativ av passus).

svarte Anne Eilertsen

Takk skal du ha. Artikkelen er endret.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg