detaljhandel – Store norske leksikon

Detaljhandel er salg av varer/tjenester i små partier til sluttbruker (forbruker eller husholdning) for endelig forbruk.

Faktaboks

Uttale: detˈaljhandel

Som begrep dekker «detaljhandel» over ulike typer av butikker basert på tradisjonell bransjeinndeling. Detaljhandel er en typisk småbedriftsnæring; omtrent tre fjerdedeler av detaljhandelsbedriftene har under fem ansatte. Svært mange av forretningene eies av enkeltpersoner, men aksjeselskapsformen blir stadig mer alminnelig. Den kooperative foretaksformen er i bruk for virksomheter tilknyttet Forbrukersamvirket.

Kjeder

Butikkjedene oppstod ved at selvstendige forretninger innen samme bransje gjorde avtale om organisert samarbeid om innkjøp, markedsføring og/eller finansiering. Disse er blitt en stadig viktigere del av detaljhandelen. Siden 1980-årene har kjedene utviklet seg i retning av stadig sterkere og mer forpliktende samarbeid, særlig mellom grossist- og detaljistleddet (såkalt vertikal integrasjon). Kjeder kan ha form av samarbeid mellom selvstendige forretninger (frivillige kjeder), av filialforetak/filialkjeder (heleide butikker) eller av franchising, der en sentral aktør står for markedsføring, produktutvikling og liknende, mens selvstendige kjøpmenn deltar mot å betale en andel av omsetningen. Innen hver enkelt kjede er ofte ulike driftsformer representert.

Kjededriften er mest gjennomført innen dagligvarebransjen (blant annet Rema 1000 og Coops ulike kjeder). Blant de store kjedene innen faghandelen kan nevnes Norli, Ark og Jernia. 7-eleven og Body Shop er eksempler på detaljhandelskonsepter som drives på franchise-basis i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Varehandel

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt