aksjeselskap

Aksjonærenes rett til å delta i selskapets saker utøves gjennom generalforsamlingen, som er selskapets øverste besluttende myndighet.

I generalforsamlingen gir hver aksje én stemme, hvis ikke andre stemmerettsregler er fastsatt i vedtektene. Aksjeloven gir en viss adgang til å vedtektsfeste at enkelte aksjeklasser skal ha begrenset stemmevekt eller være helt uten stemmerett.

I generalforsamlingen har alle aksjonærene rett til å være til stede. En beslutning på generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmene, med mindre loven ikke spesielt fastsetter et strengere flertallskrav.

Vedtektsendring krever tilslutning fra to tredeler av de avgitte stemmene og tilsvarende av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Samme flertallskrav gjelder om generalforsamlingen skal gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen; ved generalforsamlingens godkjenning av fusjonsplaner og fisjonsplaner; ved omdanning av aksjeselskap til amennaksjeselskap; ved oppløsning av selskapet.

For selskaper hvor hensikten er å gi aksjonærene et økonomisk utbytte, kreves det tilslutning fra mer enn 90% av aksjekapitalen som er representert på generalforsamling, og vedtektsendring, for en beslutning om å redusere aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapets formue. Samme flertallskrav gjelder for selskaper hvor aksjer kan skifte eier uten samtykke fra selskapet, hvorpå det foreslås å beslutte at selskapet må samtykke til ervervelse av aksjer.

Beslutninger om følgende forhold krever tilslutning fra samtlige aksjeeiere: aksjeeiernes forpliktelser i forhold til selskapet økes, innføring av andre begrensninger i adgang til å overdra eller erverve aksjer enn omtalt i forrige avsnitt, at aksjer kan være gjenstand for tvungen innløsning, at rettsforholdet mellom tidligere likestilte aksjer endres, at aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapets formue reduseres ved å omdefinere selskapet til ikke å skulle ha økonomisk verdiskapning (utbytte m.m.) for eierne som formål.

I aksjeselskaper som har flere enn 200 ansatte skal det opprettes en bedriftsforsamling. Av bedriftsforsamlingens medlemmer velger generalforsamlingen to tredeler og selskapets ansatte én tredel.

Bedriftsforsamlingen velger selskapets styre og styreleder, samt utøver en del andre funksjoner. Blant annet fører den kontroll med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet og treffer ellers etter forslag fra styret avgjørelse i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, eller rasjonalisering eller omlegging av bedriften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken.

Det kan inngås avtale mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. De ansattes styrerepresentasjon skal i så fall utvides med et medlem.

Selskapet skal ha et styre med ett eller flere medlemmer. Styret velger selv sin leder når denne ikke er valgt av generalforsamlingen. I selskaper som har bedriftsforsamling skal styret ha minst fem medlemmer.

En beslutning av styret krever at et flertall av styremedlemmene som deltar i behandlingen av saken stemmer for, samt at de utgjør mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer, i saker som innebærer en endring for selskapet.

Styret skal forvalte selskapet og og sørge for forsvarlig organisering. Styret representerer selskapet utad ved avtaleinngåelser med videre og tegner selskapets firma. Disposisjoner som styret eller daglig leder i forhold til selskapet er uberettiget til å foreta, er likevel ikke bindende for selskapet dersom den annen part forstod eller burde forstått at myndigheten ble overskredet og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Styrets medlemmer kan holdes erstatningsansvarlig for skade som de forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet eller andre.

Aksjeselskaper står valgfritt til å ha en daglig leder. Daglig leder tilsettes av styret hvis ikke vedtektene dikterer at dette gjøres av generalforsamlingen.

Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og representerer selskapet utad ved avtaleinngåelser, innenfor rammen av daglig drift.

Utdelinger av selskapets midler til aksjonærene kan bare skje etter nærmere regler i aksjeloven om utbytte, samt i forbindelse med nedsettelse av aksjekapitalen, fusjon eller fisjon og oppløsning.

Utbytte besluttes av generalforsamlingen, men denne kan ikke beslutte større utbytte enn det styret foreslår eller samtykker i.

Et aksjeselskap kan opphøre ved oppløsning, normalt etter vedtak av generalforsamlingen med to tredels flertall av så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Det kan også ha inntrådt forhold som selskapets vedtekter stadfester at skal medføre oppløsning. Oppløsning kan også komme som følge av bestemmelse i lov og i visse tilfeller etter kjennelse av tingretten eller ved dom.

Historikk

Aksjeselskapsformens første spirer finner man i de norditalienske byenes bankselskaper på 1300-tallet. De første egentlige aksjeselskapene skriver seg imidlertid fra 1600-tallet. Til utnyttelse av koloniene ble det da stiftet handelskompanier som trengte stor kapital.

Ut fra dette behovet vokste aksjeselskapsformen frem, ettersom denne selskapsformen kan gjøre også småkapital delaktig i større foretak.

Adgangen til å starte aksjeselskap er fri i de fleste land, også i Norge. Men i alminnelige og spesielle aksjelover er det satt opp bestemte regler som må følges ved stiftelse og ledelse av aksjeselskaper.

Et hovedformål med denne lovgivningen er så langt som mulig å sikre publikum, så vel aksjetegnere som kreditorer i selskapene, mot svindel eller uheldige situasjoner som erfaringsmessig lett kan bre seg dersom man overlater aksjeselskapet helt til seg selv.

Særlig på 1700-tallet opplevde man i Vest-Europa så mye svindel med aksjeselskaper at hele aksjesystemet kom i miskreditt. Fra siste halvdel av 1800-tallet, særlig etter «gründerperioden» i Tyskland etter den fransk-tyske krig, har imidlertid aksjeselskapene hatt en betydelig utvikling.

I de fleste økonomisk fremskredne land beherskes nå nesten all storhandel, industri, skipsfart, bank- og forsikringsvesen av aksjeselskaper. I Norge skjedde overgangen til aksjesystemet i særlig grad under og etter første verdenskrig.

Ved en aksjelovreform i 1997 fikk vi i Norge to typer aksjeselskaper, aksjeselskap og allmennaksjeselskap.