Beleiringsartilleri var mer eller mindre mobile artilleriavdelinger som var beregnet på å støtte beleiring av byer og festninger. De var satt opp med grove og tunge skyts som var egnet til å ødelegge festningsverk. Med utviklingen av stridsvogner og moderne mekaniserte styrker i mellomkrigstiden mistet beleiringsartilleriet sin verdi.
Beleiringsartilleri var en direkte videreføring av antikkens kastemaskiner, og artilleri ble brukt i denne rollen fra senmiddelalderen. Et relativt tidlig eksempel er Faule Mette (late Mette) som ble støpt i Braunschweig omkring 1411, med et kaliber mellom 67 og 80 cm. Jernbaneartilleri hadde ofte karakter av beleiringsartilleri, med stort kaliber og med behov for lang tid til å forberede ildgivningen.
Beleiringsartilleriet var lite mobilt på grunn av størrelsen og vekten, og kom som regel frem til slagfeltet flere uker etter at lettere, mobile styrker hadde startet beleiringen.
I slaget ved Dynekilen i 1716 erobret Tordenskjold det svenske beleiringsartilleriet som skulle brukes mot Fredriksten festning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.