antimon

Antimon finnes i naturen som mineralet stibnitt (antimonsulfid, som har kjemisk formel Sb₂S₃). Antimonsulfid kan brukes til å fremstille Schlippes salt. Antimon finnes også i naturen som antimonider, sulfantimonider og oksidet Sb₂O₃.

Rent antimonmetall fremstilles fra sulfidet, enten ved direkte reduksjon eller ved røsting og etterfølgende reduksjon av oksidet med karbon. Metallet reagerer ikke med luft ved romtemperatur, men brenner ved høyere temperaturer til en hvit røyk av antimonoksid (Sb₂O₃).

Antimon brukes i legeringer med bly (hardbly) i akkumulatorplater, og med tinn og bly i typemetall, som tidligere ble brukt i trykking av bøker og aviser. Med tinn gir antimon motstandsdyktige legeringer som brukes til glidelagre og lagerfôringer. Finpulverisert antimon brukes som pigment i stålblank bronsefarge.

Fluoridene SbF₃, SbF₅ og SbOF₃ utgjør sammen med tannin et viktig beisemiddel til bomullsfarging med basiske farger. Pentasulfidet Sb₂S₅ brukes til rødfarging av vulkanisert kautsjuk og sammen med trisulfidet Sb₂S₃ til fremstilling av fyrstikker. Pentakloridet SbCl₅, som er en væske som lett avgir klor, brukes som kloreringsmiddel i organisk kjemi. Antimonets intermetalliske forbindelser, særlig med indium, har fått betydning på grunn av sine gode halvlederegenskaper.

På grunn av sin giftighet ble antimonforbindelser brukt som lege- og giftmidler i flere hundre år. Blant annet kan Mozart ha dødd av en antimonforgiftning.

Antimon har ingen biologisk rolle, men som følge av gruvedrift finnes antimon i naturen som en miljøgift. Rent antimon tas opp i kroppen mest gjennom lungene og binder seg til de røde blodcellene. Grunnstoffet kan gripe inn i enzymer som regulerer karbohydrat- og proteinmetabolismen i leverceller. Langvarig innånding av antimon hos dyr har ført til (lipid) lungebetennelser.

Antimonhydrid (stibin, SbH₃) er en giftig gass. Den kan oppstå under produksjon av metaller i smelteverk når det finnes antimon i malmen. Antimonhydrid kan føre til oppløsning (hemolyse) av de røde blodcellene.

Antimonforbindelser og antimonmetall var kjent allerede i oldtidens Egypt, og sulfidet ble brukt som maskara. Alkymistene var opptatt av antimon fordi det lignet gull da det ble oppløst av kongevann.

Antimon har lavere tetthet som fast stoff enn som smelte. Legeringer av antimon og bly ble derfor benyttet til fremstilling av bokstavtyper helt fra Gutenbergs tid, fordi når en slik legering stivner, fyller den formen helt.

• antimonider
• stibnitt
• Schlippes salt
• metall
• grunnstoff
• periodesystemet