Faktaboks

Også kjent som
tysk Wallis
Uttale
valˈɛ
Etymologi
av fransk vallé, ‘dal
Styreform
Kanton i forbundsrepublikken Sveits
Land

Sveits

Innbyggertall
365 800
Landareal
5 224 km²
Offisielt/offisielle språk
Tysk og fransk
Valais, Sveits
Valais (Wallis), kanton i Sveits som omfatter Rhônes dalføre ovenfor Genfersjøen med fjelltraktene på begge sider. Kantonen omfatter landets to høyeste fjellområder: Alpes Pennines i sør og Berner Alpen i nord.
Av .
Rhonedalen
Wallis (Valais). Parti fra Goms som utgjør den øverste delen av Rhonedalen.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Valais er en kanton i Sveits. Den omfatter Rhônes dalføre ovenfor Lac Léman (Genfersjøen) med sidedalene og fjelltraktene på begge sider, Berner Alpen i nord og Alpes Pennines (Valais-Alpene) i sør. På sørsiden av hovedvannskillet ved Simplonpass omfatter Wallis dessuten øvre del av Diverias dalføre med Ovesca som er bielv til Toce og lenger nede Po.

Valais utgjør 5225 km2 og har 345 500 innbyggere (2020); den er Sveits' tredje største kanton etter areal. Hovedstad er Sion (tysk Sitten).

Natur

Valais har Sveits' to høyeste fjellområder. Høyest når fjellene i Alpes Pennines i sør med Sveits' to høyeste fjell, Dufourspitze i Monte Rosa og Dom i Mischabel, som når henholdsvis 4634 og 4545 meter over havet. Det kanskje mest kjente fjellet i dette sørlige området er Matterhorn på grensen til Italia (4478 meter over havet). I Berner Alpen i nord når også en rekke fjell over 4000 meter over havet, blant annet Finsteraarhorn og Jungfrau med henholdsvis 4274 og 4158 meter over havet, begge på grensen til kanton Bern i nord.

Befolkning

Befolkningen i den øvre, østre delen av kantonen er tysktalende, i nedre delen, fra Sierre og vestover, fransktalende. I kantonen som helhet er i overkant av en tidel av dem som har oppgitt tilhørighet til et kristent kirkesamfunn, registrert som katolikker.

Næringsliv og energi

Sierre
Valais (Wallis). Vinberg ved Sierre i nedre del av Rhonedalen.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Klimaet er tørt og mildt i Rhônedalen, og her drives det intensivt hagebruk, korndyrking og betydelig frukt- og vindyrking; i høyereliggende områder drives det husdyrhold. Valais har store vannkraftressurser, særlig i Rhônes sideelver fra sør; dette området har rundt en fjerdedel av Sveits' elektrisitetsproduksjon. Grande Dixence (2365 moh.) i Val d'Hérens er Vest-Europas største og høyestliggende damanlegg. I nedre del av kantonen er det betydelig elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, blant annet aluminiumsproduksjon, samt et av Sveits' største oljeraffinerier (Collombey). Også næringsmiddelindustrien spiller en viktig rolle i Valais.

Valais har stor turisttrafikk; viktige turiststeder er Zermatt, Saas-Fee, Leukerbad og Verbier. Etter Graubünden har Valais størst turisttrafikk av turistområdene i Sveits målt etter antall gjestedøgn.

Samferdsel

Gjennom Valais går jernbane- og hovedveiforbindelsen GenèveMilano via Simplon, og fra Martigny fører E21 i tunnel gjennom Grand St. Bernard til Torino, se Sankt Bernhard.

Historikk

Det keltiske Valais kom 54 fvt. under Roma, senere under frankerne og burgunderne. I 1475 sluttet Valais forbund med det sveitsiske edsforbundet. I 1798 ble Valais som et resultat av Napoleonskrigene en del av Den helvetiske republikk som da ble opprettet. Valais ble 1803 omdannet til en egen republikk som 1810 ble tilsluttet Frankrike, og fra 1815 Sveits som kanton. Valais dannet 1845 et eget forbund med andre katolske kantoner, men ble 1847 igjen fullt medlem av Det sveitsiske edsforbundet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg