Toraen er jødedommens første og helligste religiøse tekstsamling. Den omfatter de fem Mosebøkene, som forteller om perioden fra verdens skapelse til Moses' død på Nebofjellet. I den jødiske bibelen, Tanakh har Mosebøkene fått navn etter sine første innledende ord: Bereshit (I begynnelsen), Shemot (Navnene), Vayiqra (Og Herren kalte), Bamidbar (I ørkenen), og Devarim (Ordene). Moderne bibelforskning mener at Mosebøkene, i dens overleverte form, ble redigert på 500-tallet fvt.
Kjernen i Toraen er forholdet mellom Gud og Israel, et folk som fører sin historie tilbake til Abraham, Isak og Jakob. Toraen leses som en kronologisk nedtegning av israelittenes tidlige historie, og som et vitnesbyrd om hvordan Gud har grepet inn i historien for å straffe eller hjelpe det jødiske folk.
I jødisk tradisjon blir Mosebøkene oppfattet som en uforanderlig og guddommelig åpenbaringstekst. Slik er det fremdeles innenfor ortodoks jødedom. Innenfor vår tids ikke-ortodokse jødiske retninger (reformjødedom, konservativ jødedom og rekonstruksjonisme) godtar de fleste likevel moderne bibelvitenskap og mange av dens synspunkter.
Men ordet Tora betyr «lære», og ordet har også andre betydninger innenfor jødisk tradisjon. Betegnelsen Tora kan også henvise til hele Den hebraiske bibelen, Tanakh, og kan i mange sammenhenger også omfatte senere jødiske hellige skrifter. Siden alle tekstene også omfatter beretninger om historiske hendelser, legender, fortellinger, ordspråk, poesi, leveregler og visdomsord blir den ofte brukte oversettelsen av ordet Toraen med «Loven» derfor lett misvisende.
Kommentarer (2)
skrev Arne Eriksen
svarte Bente Groth
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.