Sveits' geografi

Jurafjellene er byd opp av sedimenter fra Jordens mellomalder (mesozoikum), vesentlig kalkstein, og størsteparten av området viser store symmetriske folder med en strøkretning sørvest–nordøst. Høyest på sveitsisk område når Mont Tendre (1679 meter over havet) nordvest for Lausanne. Elvene følger dalene, og der de bryter gjennom kalkryggene, er det dannet dype, trange slukter. Berggrunnen i Jura er utsatt for kjemisk forvitring, og flere elver har dannet underjordiske løp.

Jurafjellene er skarpt avgrenset mot Mittelland. Langs fjellfoten ligger en rekke større sjøer, fra sør Lac Léman (Genfersjøen), Lac de Neuchâtel og Bieler See (Lac de Bienne).

I nordøstre del av Jurafjellene minsker foldene gradvis og landskapet får i større grad et platåpreg, det såkalte «Plateau-» eller «Tafel-Jura» der berggrunnen har vært utsatt for forkastninger. Landskapet her har et mer trappetrinnlignende preg uten utpreget folding.

Alpene har en meget innviklet geologisk struktur som følge av omfattende foldinger og overskyvninger under dannelsen. Alpekjedens hovedretning gjennom Sveits er vestsørvest-østnordøst. I nord går de såkalte For-Alpene. Disse består av kalkrike sedimentære bergarter med alder fra jura og kritt og ligger i veldige, liggende folder. Disse er skjøvet, eller har glidd, nordvestover og kalles de helvetiske dekker. De strekker seg fra Rhône-kneet i Valais over Vierwaldstätter See til Rhinen sør for Bodensjøen. Høyeste punkt i dette området er Säntis helt i nordøst (2501 meter over havet). For-Alpene faller i trinn ned mot Mittelland i nordvest uten noe skarpt topografisk skille. Med unntak av noen mindre snøbreer ved Säntis ligger For-Alpene i sin helhet under snøgrensen.

Sør for de helvetiske dekker finner man hardere, grovkrystallinske bergarter som danner Alpenes høyeste del der toppene stort sett er dobbelt så høye som i For-Alpene. Berggrunnen her hører hovedsakelig til de penninske dekker, opprinnelig skifere av prekambrisk opprinnelse som på grunn av sin sentrale beliggenhet i fjellkjeden har gjennomgått en til dels sterk omvandling. Disse omdannede skifrene er gjennomsatt av gneis og granitt av hercynsk opprinnelse, dels presset opp gjennom de overliggende, yngre sedimentene. På grunn av den større hardheten i disse gneisene og granittene fremstår disse massivene i dag som Sveits' høyeste fjellområder.

Høyest når Wallisalpene i Monte Rosa-massivet der Dufourspitze, nær grensen til Italia, når 4634 meter over havet, og med det er Sveits' høyeste fjell. Noe lenger vest, på grensen til Italia, ligger det ikoniske fjellet Matterhorn (4478 meter over havet). Et annet fjell i Monte Rosa-massivet, Signalkuppe (4554 meter over havet), er Sveits' nest høyeste fjell, og like nord for dette ligger Mischabel-massivet med Dom (4545 meter over havet) som er Sveits' tredje høyeste fjell.

Sentralt i Sveits, i Berner Alpen, er høyeste topp Finsteraarhorn (4274 meter over havet), og i Rätische Alpen i sørøst, nær grensen til Italia, ligger Bernina-massivet med Piz Bernina (4049 meter over havet) som høyeste topp.

I de høyeste deler av Alpene er det i alpekjedens hovedretning gravd ut en dyp dal med Rhônes og Rhinens (Vorderrhein) øvre løp. Vannskillet mellom disse går i Sankt Gotthard-massivet. Herfra renner for øvrig også Reuss, bielv til Aare og Rhinen, mot nord, likeledes Ticino, bielv til Po, mot sør. Disse fire elvene deler Alpene i fire hoveddeler, Berner Alpen i nordvest, Glarner Alpen i nordøst, Wallisalpene (Walliser Alpen/Alpes du Valais), i sørvest og Rätische Alpen i Graubünden i sørøst. Flest breer finner man i Berner og Walliser Alpen; største bre er Aletschgletscher nord for Rhônes øvre løp, 80 kvadratkilometer stor og 23 kilometer lang (2020). Denne har minsket noe de siste årene.

Sør for de penninske dekker, i det sørlige Ticino, finner man skyvedekker som tilhører de såkalte Sør-Alpene, som på samme måte som For-Alpene i nord hovedsakelig består av kalkstein. Disse når bare få steder over 2000 meter over havet.

Under istiden var Alpene dekket av isbreer, hvis erosjon har hatt stor betydning for utformingen av dagens landskap. I lavlandet finnes endemorener som flere steder har demmet opp sjøer, for eksempel flere av sjøene på grensen til Italia i sør og Zürichsee.

Mittelland er å betrakte som en del av Alpene i videste forstand, men her domineres berggrunnen av mektige lag erosjonsmateriale fra disse fjellene (molasse).

Mittelland har form som en trekant mellom Jurafjellene, For-Alpene og Rhinen langs grensen til Tyskland. Overflaten heller svakt fra sørøst til nordvest med en gjennomsnittshøyde på 400 meter over havet. Landskapet har skarp avgrensning mot foldefjellene i Jura i nordvest, men går gradvis over i Alpene i sørøst, likeledes mot «Tafel-Jura» i nord. I Mittelland finner man de største sammenhengende landbruksområdene i Sveits, likeledes den tetteste bosetningen og de fleste større byene.

I Sveits går vannskillet mellom flere av Europas viktigste vassdrag.

De sørvestre deler av landet har avløp til Rhône som munner ut i Middelhavet. Det samme har også de vestre deler av Jurafjellene som har avløp til Rhônes bielv Saône på fransk side av grensen.

Området sør for Alpenes hovedkjede helt øst i Wallis (Valais), hele Ticino og de søndre delene av Graubünden har i det alt vesentlige avløp til Po. Val Müstair lengst sørøst i Graubünden har avløp til Etsch (italiensk Adige). Både Po og Etsch har munning innerst i Adriaterhavet.

Engadin, dalføret nord for Alpenes hovedkjede i Graubünden, gjennomløpes av Inn som er bielv til Donau og renner nordøstover, senere sørøstover. Donau munner ut i Svartehavet.

Størstedelen av Sveits, det vil si de sentrale og nordre delene av landet (i alt cirka 28 000 kvadratkilometer) har avløp til Rhinen og dens bielver (Aare, Reuss, Limmat med flere). Rhinen munner ut i Nordsjøen.

Sveits har mange sjøer, for eksempel Zürichsee, Vierwaldstätter See, Lac de Neuchâtel (Neuenburger See), Bieler See (Lac de Bienne). Dessuten ligger deler av kjente sjøer som Bodensee, Lac Léman (Genfersjøen), samt Lago Maggiore og Lago di Lugano (Luganosjøen) i Sveits. Flere av de større sjøene finner en i Mittelland eller i overgangen mellom dette området og For-Alpene.

Bredden av Lago di Maggiore (193 meter over havet) er Sveits' lavestliggende område.

• Sveits
• Alpene

• Webkart Sveits (rasterkart)
• Webkart (vektorkart)