Mirzijojev har uttalt at han vil videreføre politikken Islam Karimov sto for, blant annet ved å implementere demokratiske reformer, sikre stabilitet og ved å styrke økonomien. Han har siden september 2016 åpnet landet noe opp for omverdenen.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) rapporterer at landet har tatt små skritt i retning av liberalisering siden Mirzijojev kom til makten, særlig ved å frigjøre politiske fanger, oppheve enkelte restriksjoner på ytringsfriheten og ved å fjerne flere borgere fra sikkerhetstjenestens «svarteliste». Likevel regnes Usbekistan fortsatt som et svært undertrykkende regime. Blant annet blir tortur fortsatt systematisk anvendt i rettsvesenet, og homoseksuelle relasjoner mellom menn straffes med inntil tre års fengsel.
Presidenten erklærte at 2017 skulle være «året for dialog med folket og for menneskelige interesser». I forbindelse med dette åpnet myndighetene en rekke statlige sentre (Xalq qabulxonasi) hvor landets borgere skal kunne klage inn saker og få assistanse til å løse hverdagslige problemer. Mirzijojev har forsøkt å presentere seg selv som en som står nær folket og som samtidig tar avstand fra korrupte embetsmenn.
Visestatsminister Rustam Azimov (1958–) ble våren 2017 avskjediget etter at Mirzijojev hadde gjort ham til syndebukk for Usbekistans økonomiske problemer. Enkelte tolket trekket som en befestning av Mirzijojevs posisjon, ettersom Azimov ble nevnt som en aktuell presidentkandidat etter Karimovs død. Mirzijojev sjokkerte mange da han i januar 2018 avskjediget sjefen for Usbekistans sikkerhetstjeneste, Rustam Innoyatov (1944–). Presidenten har i ettertid kritisert sikkerhetstjenestens metoder, blant annet praksisen ved å overvåke usbekiske diplomater stasjonert i utlandet.
Mirzijojev har også tatt til orde for at folket i den enkelte region skal velge guvernør direkte. Dette står i motsetning til normen under Karimov-regimet, som var at guvernørene ble direkte utpekt av presidenten.
Usbekistans grunnlov ble sist revidert ved en folkeavstemning i 2023 som ikke levde opp til internasjonale standarder. Der ble Mirzijojevs embetsperiode økt fra fem til syv år.
Selv om mye av politikken til Karimov har blitt videreført under Mirzijojev, har uavhengige organisasjoner observert forbedringer vedrørende demokratisering under Mirzijojevs presidentperiode. Blant annet har det blitt observert positiv utvikling angående pressefrihet, korrupsjon og økonomisk frihet.
_2.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.